Noen av mytene om Antarktis høres ut som «sunn fornuft», mens andre har røtter i medieskriverier. Men hvis du vurderer å reise til Antarktis, må du vite forskjellen på fakta og fiksjon. Her er sannheten om fem antarktiske myter:

Myte nummer 1: Antarktis er tundra

Mange tror at «tundra» er et begrep som kan brukes om alle områder som har temperaturer under frysepunktet året rundt. Det stemmer ikke. Ordet «tundra» brukes om et flatt område på den nordlige halvkule, som er uten trær og med permanent tele i bakken. Dette utelukker umiddelbart Antarktis, siden man ikke kan komme lenger sør enn Sydpolen.

Antarktis er faktisk en ørken, og er den største ørkenen i verden. Selv om folk flest tenker på en ørken som et varmt område med masse sand, er det tørken som er den definerende egenskapen av denne økoregionen. I løpet av året kommer det i gjennomsnitt mindre enn 200 mm nedbør langs kysten, og langt mindre i innlandet. For å kategoriseres som en ørken må nedbørsmengden være under 250 mm.

Myte nummer 2: Isbjørner spiser pingviner

Denne myten stammer kanskje fra en gammel Coca Cola-reklame? At isbjørner spiser pingviner stemmer overhodet ikke. De ser hverandre faktisk aldri, fordi de bor på motsatt side av planeten. Isbjørner bor bare på den nordlige halvkule, mens pingviner bor på den sørlige.

Men det betyr ikke at det ikke er noen søte rovdyr som gjerne tar seg en pingvin til middag. Både seler, sjøløver og hvaler spiser gjerne pingviner hvis de får sjansen.

Myte nummer 3: Antarktis er gigantisk

Hvis du ser på et verdenskart er sjansen stor for at Antarktis ser ekstremt stort ut. Dette er en illusjon som oppstår når kart lages, når kartografer forsøker å vise et rundt objekt på en flat overflate. Det finnes noen forskjellig metoder for å gjøre dette, men den mest kjente heter Mercator-projeksjon. Dette forvrenger størrelsen på mange kontinenter, men påvirker særlig Antarktis, som ser ut til å være betydelig større enn noe annet kontinent på denne typen kart.

Dette gjelder ikke bare Mercator-projeksjon, det er absolutt ikke unikt. Med mindre kartet kun er av Antarktis, vil alle kart som flater ut den sirkelaktige formen på kontinentet få det til å se veldig stort ut. Men i virkeligheten er faktisk Antarktis det tredje minste kontinentet i verden, etter Australia og Europa.

Myte nummer 4: Pingviner er de eneste antarktiske fuglene

Siden pingviner er så søte og populære, tror mange at disse fuglene er de eneste dyrene med fjær som bor nær Sydpolen. Men faktisk finnes det en rekke typer måker og petreller i Antarktis. Bortsett fra pingviner er det kanskje albatrossen som er mest kjent.

Det finnes mange myter om albatrossen. Den engelske poeten Samuel Taylor Coleridge har skrevet et dikt som heter«Balladen om den gamle sjømann» (oversatt av Geir Uthaug),hvor noen av disse tas opp. I følge folketroen betyr fuglens nærvær lykke. Men å drepe en albatross betyr derimot det motsatte. I Coleridges dikt dreper fortelleren en albatross, noe som bringer ulykke over hele skipet. I virkeligheten betyr albatrossen hverken lykke eller ulykke, de er simpelthen store, arktiske fugler.

«Gud hjelpe deg, du gamle mann!  Hva volder deg slik ve? Hvorfor ser du slik? –  «Det var et svik,  for jeg skjøt fuglen ned!»

Les diktet i sin helhet her.

Myte nummer 5: Ingen bor på Antarktis

Dette er halvveis en myte, siden det kommer an på hvordan man definerer «å bo» et sted. Det er ingen innfødte på Antarktis, og det har det heller aldri vært. Og det finnes ingen ordentlige byer på kontinentet. Så det stemmer at ingen bor der på permanent basis.

Men folk bor i Antarktis over kortere tid. Mange forskere som studerer klimaendringer, astronomi eller geografi bor måneder eller over et år om gangen på jordas sørligste kontinent. Disse langtidsoppholdene gir dem muligheten til å samle inn masse data.

Turister som drar til Antarktis derimot, er selvfølgelig bare på kontinentet en kort periode. På cruise med Hurtigruten kan du for eksempel forvente å tilbringe alt fra et par dager til opptil en uke der.