Det er mange fisk i havet, men Happywhale gir reisende til Antarktis muligheten til å bli litt bedre kjent med hvalene. Programmet ble etablert i 2015, og gir vanlige mennesker muligheten til å sende inn kvalitetsbilder av knølhvalens halefinner, ryggfinnene på andre hvalarter og særegne merker på andre maritime skapninger til en database. Når et bilde er sendt inn, vil en avansert bildebehandlingsalgoritme basert på kunstig intelligens se om det finnes en match i de eksisterende 330 917 bildene.

Bonusen? Hvis hvalen du så ses igjen en uke, måned eller til og med flere år senere, vil du få en e-postoppdatering om hvor den ble sett sist. Mer enn 51 260 hvaler har blitt identifisert, og dette har gitt forskerne en bedre forståelse av hvalenes helse, migrasjonsmønstre og miljøforhold, siden de har kunnet spore dem underveis på migrasjonsrutene.

Har du noen gang hatt lyst til å bli astronaut? Det er ikke bare-bare å bli med på et oppdrag i rommet, men du kan jobbe med NASA om bord et av Hurtigrutens skip hvis du deltar i GLOBE Cloud Observations-programmet. Programmet er sponset av NASA, og innebærer at gjestene observerer og registrerer skydekket i forbindelse med satellitt-registreringer. Mer enn 70 % av jorda er dekket av skyer til enhver tid, og dette påvirker globale temperaturer og klimaet, enten ved å kjøle ned eller varme opp atmosfæren til planeten vår.

Selv om satellittene gir viktig informasjon om skydekket fra oven, vet vi lite om hva som skjer under det. Ved å gå ut og registrere informasjon i samme øyeblikk som satellittene befinner seg over skydekket, kan gjestene studere påvirkningene skydekket har på overflate- og lufttemperaturer i sårbare polarregioner. Dette hjelper forskerne med å få et bedre bilde av hvordan disse massene med vanndråper påvirker de globale klimaendringene.

Skarpsynte lekforskere kan ta del i et av Antarktis’ eldste vitenskapsprogrammer, Antarctic Site Inventory (ASI). Det er det eneste ikke-statlige vitenskapsprosjektet i verden for sjøfugl, som fokuserer på å overvåke endringer i pingvin- og sjøfuglbestander over hele Antarktis. Under veiledning og opplæring fra guider og besetning, kan gjestene bli med på en kartlegging om bord der de lærer å identifisere fuglearter og undersøke forholdene deres på forskjellige landingssteder i løpet av en sjøreise.

Denne skipsbaserte datainnhentingen har foregått i mer enn 25 sommersesonger, og hjelper forskerne med å forstå sjøfuglfordelingen. Kvantitative analyser av datasett brukes til å redegjøre for langsiktige endringer på mer enn 235 steder på Antarktishalvøya. Programmet studerer hvordan sjøfugler bruker og tilpasser seg til forskjellige habitater, fôringsmønstrene, hvor store bestander ved fuglefjell er, samt artsvandring, og brukes til å forutse fremtidige endringer i bestander av sjøfuglarter.

Planteplankton er havets vandrere, og den nederste delen av Antarktis’ næringskjede. De er usynlige for det menneskelige øye, er krillens hovednæringskilde, og siden de tar opp karbondioksid, er de ansvarlige for mer enn 50 prosent av jordas oksygen. Et av Hurtigrutens mest praktiske vitenskapsprogrammer er Fjord Phyto. Gjestene tar sjøvannsprøver, og bruker håv og CTD (et apparat havforskere bruker til å måle ledeevne, temperatur og dybde) for å hente data fra en av 16 fjorder med brevann.

Den andre delen av prosjektet foregår tilbake om bord, når de filtrerte sjøvannsprøvene legges under mikroskopet i vitenskapssenteret, så gjestene kan observere disse bitte små organismene på nært hold og registrere funnene. Forskere fra Scripps Institution of Oceanography bruker data innhentet av lekforskere til å prøve å fastslå påvirkningen smeltevann fra isbreer har på planteplankton i fjordene der de lever.