Dyreliv i Alaska
Alaska har et mangfoldig landskap med ruvende fjellkjeder, dype fjorder og vidstrakte skogområder med et rikt dyreliv.
På toppen av næringskjeden i Alaska
Med rundt 30 000 bjørner er Alaska hjemmet til det store flertallet av USAs brunbjørner og grizzlybjørner. Disse store, altetende dyrene kan bli opptil tre meter høye når de står oppreist, og spiser i hovedsak bær, fisk og små pattedyr. Foruten ammende binner og ungene deres, ferdes bjørner vanligvis ikke i grupper. Likevel hender det at grupper av bjørner samles til et festmåltid når laksen svømmer opp elvene for å gyte. Svartbjørnen er et enda vanligere syn enn brunbjørnen i villmarken. De er dyktige klatrere, så det kan hende at du til og med kan se disse bjørnene slappe av oppe i trær. Til tross for navnet deres, kan pelsen deres variere i farge fra svart til grå til kanelbrun. Noen er til og med hvite, som isbjørnene som lever blant isbreer lenger nord.
Kystdyr
I det varierte landskapet i Alaska lever tre hjortearter, som man lett kan kjenne igjen på de flotte gevirene deres. Se etter den kraftige silhuetten til svarthalehjorten i kystregnskogene i sørøst, og se etter elg i de nordlige skogene og karibu på tundraen.
En ekspert på kamuflasje
Polarreven lever på tundraen og i kystområder uten trær. De er ca. 60 cm høye, er kompakt bygget og har en tykk pels og hale som forhindrer varmetap under de iskalde vintrene. Disse små, altetende dyrene spiser nesten alt de kommer over, inkludert kadaverrester etter større rovdyr. Polarreven ses ofte med den karakteristiske lange og hvite pelsen, som fungerer som en glimrende kamuflasje i vinteromgivelser. Men med mindre snø i de varmere månedene kunne en hvit pels gjort dem til et enkelt bytte. Derfor skjer det en fascinerende endring. De kvitter seg med vinterpelsen til fordel for en kortere pelsdrakt som er grå eller brun. Dermed kan polarreven gå i ett med fargene på steinene og plantene i tundraen.
Et spektakulært havlandskap
Det kalde vannet i Alaska er huser sju hvalarter: hvithval, knølhval, gråhval, grønlandshval, blåhval, retthval og vågehval. Den største delfinarten, spekkhoggeren, som også har fått det feilaktige engelske navnet «killer whale» (drapshval), kan også sees her. Spekkhoggere har vært kjent for å jakte på noen hvalarter, noe som ga dem kallenavnet «killer of whales» (hvaldreper). Dette endret seg til «killer whale» over tid, noe som førte til at disse flotte svarte og hvite rovdyrene ironisk nok ble forvekslet med sitt eget bytte. Hold øye med havet for å få øye på en av disse kjempene som bykser opp av havet for å trekke pusten.
Et uventet hjem
Tørt land er vanligvis hjemstedet til pattedyr med bein, så at dette er havoterens habitat overrasker mange. Med føtter med svømmehud, vanntett pels og fantastisk syn er de godt rustet til å leve utelukkende i vann, og de sees oftest flytende på ryggen på havoverflaten. Havoteren spiser, sover og føder til og med i vannet. Derfor er det viktig at de holder pelsen sin ren, slik at den beholder de vannavstøtende egenskapene. Når vi kommer nærmere kysten kan du se etter havotere som flyter på ryggen i det grunne vannet. Dette medlemmet av røyskattfamilien tilbringer mesteparten av livet sitt i sjøen og livnærer seg først og fremst av skalldyr, som de knuser mot steiner for å åpne dem. Å se et par havotere holde hender mens de tar en liten lur, eller en otermor som holder ungen sin til brystet, kan smelte hjertet til hvem som helst.
Et rikt fugleliv
Det mangfoldige fuglelivet i Alaska gjør det til et drømmemål for fugleentusiaster. De to lignende artene, hvithodehavørn og kongeørn, kan enkelt skilles fra hverandre siden de lever i forskjellige habitater. Du finner kongeørn hovedsakelig over åpent terreng, mens den ensomme hvithodehavørnen foretrekker å hekke rundt elver og fjorder. Når du utforsker landskapet kan du lytte etter tutingen fra trompetersvaner i vannet, og summingen til rødkolibrien som svever rundt blomstene. Det er nærmest umulig å se formen på vingene mens den flyr, fordi frekvensen på vingeslagene er omtrent 75 slag per sekund. Det er dette som lager den karakteriske lyden som det engelske navnet på kolibrien, Hummingbird, kommer fra. «Humming» betyr nemlig summing.