Elegante sjøpattedyr

Se etter den sky nebbhvalen i Biscayabukta. Mens vi seiler langs Atlanterhavskysten, kan det være du får se tumlere, vanlige eller stripete delfiner, samt finn- eller vågehval. Disse lekne delfinene følger gjerne etter skipene, og reiser enten alene eller i grupper. Iblant viser de frem sine akrobatiske triks. Det er også vanlig å se delfiner i Nordsjøen rundt det sørlige Skandinavia om sommeren.

Omgjengelige og morsomme

Kystskruedelfinene er oftest sett langs Atlanterhavskysten i Europa fra Skottland og ned til Spania. Den samlede populasjonen i denne regionen anslås å være mellom 3000 og 4000. De er mye større enn alle andre delfinarter og kan de bli opptil 4 meter lange. Skruedelfinene er grå med blek underbuk, og har buet hode og avstumpet nebb. De er raske svømmere, omgjengelige og glade i akrobatikk, og ofte kan man se dem hoppe opp av sjøen.

Snuteneser

Steinkobber lever i tempererte og i arktiske farvann langs øst- og vestkysten av Nord-Atlanteren. Populasjonen i dette området teller rundt 200 000. Når de er voksne er de gjennomsnittlig 150 cm lange og veier rundt 70–100 kg, omtrent halvparten av størrelsen av gråsel. Med sitt runde hode og snutelignende nese kan de skilles fra gråseler, som har en «romernese». I motsetning til gråsel, føder steinkobbe i sommermånedene, og får én valp i året.

Sjøfugler og kystfugler

Klimaet, miljøet og værforholdene langs Atlanterhavskysten, den engelske kanalen og Nordsjøen i Europa gjør at områdene er populære blant mange ulike sjø- og kystfugler. Atlanterhavskysten er faktisk en av hovedrutene for trekkfugler, og har mange flotte tilfluktssteder hvor fuglene kan stoppe for å hvile seg eller for å overvintre. Våren og høsten er høysesong for fugletrekk, men du kan se fugler året rundt.

Ile d’Aix og området Charente-Maritime tiltrekker seg over 200 fuglearter til sandbankene og myrene som finnes her. Her og langs Bretagnekysten kan du se rødnebbterne, lundefugl, lomvi og alke. Det UNESCO-listede Vadehavet er det største tidevannssystemet i verden og huser 10 000 dyre- og plantearter. Det er et viktig hvileområde for trekkfugler som den eurasiske tjelden, dunlin og svarthalespove.

Sjømatentusiasten

Den eurasiske tjelden har en elegant, svart og hvit fjærdrakt, oransjerødt nebb og lange bein – den skiller seg dermed klart ut fra andre vadefugler. De er støyende fugler, og man kjenner dem igjen fra den skarpe fløytelyden. Den eurasiske tjelden lever hovedsakelig av bløtdyr, krabber, meitemark og insektlarver. De bruker nebbet til å knuse skjell og til å skaffe mat. De kan også skyve de tynne nebbene sideveis inn i bløtdyrskjell, klippe lukkemuskelen til muslingen, for å så spise kjøttet.

Det kalde vannet og kystlandskapet i Nordsjøen tiltrekker en lignende gruppe fugler til Sør-Skandinavia. Bare i Skagen-området i Danmark er det sett flere hundre fuglearter. Når du utforsker øyene, skjærgårdene og kysten av Bohuslän, Våderöarna, Kragerø og Farsund, kan du bli overrasket over mangfoldet av fugleliv der, som havhester, stormfugler og havsuler.

Unik marin biosfære i kaldt vann

Kosterhavet er stedet for Sveriges eneste marine nasjonalpark, som ligger i øygruppen Bohuslän på vestkysten. Her er det et utrolig undersjøisk økosystem med klipper og daler, leirehavbunner, skoger av tang, skjær, enger med sjøgress, grunne bukter og trange sund. Over 6000 marine arter trives i dette farvannet, med 200 arter akkurat her. Området er hjemsted for et av Atlanterhavets største kaldtvannskorallrev.

Mens de fleste av Kosterøyene ligger utenfor nasjonalparken, er den rike naturhistorien deres et vernet naturreservat. Sjøen rundt øygruppen er hjem til hummer, krabber, skalldyr, makrell og reker, samt en rekke svamper, koraller og anemoner. Kosterhavet har også den største steinkobbebestanden i Nordsjøen, og kan sammen med niser ofte sees på jakt etter sild og makrell.

Det er et fantastisk mangfold av fugleliv som venter på å bli oppdaget. Du kan se hvitkinngås, ærfugl og siland spise i disse områdene, eller du kan se etter storskarv, terner og tjelder i deres naturlige habitat.