En kombinasjon av Norges nordlige beliggenhet, langstrakte kystlinje og mangfoldige økosystemer har skapt et unikt habitat for mange arter. Det bor ikke så mange i Norge, og trolig er det mer dyreliv enn folk spredd over tusenvis av øyer, fjellkjeder og spektakulære fjorder. Halve landet vårt ligger over den nordlige polarsirkelen, som er hjemmet til forskjellige fugler og dyr som ikke finnes i de sørlige regionene.

Planetens største hjerne

Om vinteren kan du få se knølhvaler og spekkhoggere langs norskekysten i sjøen nord for Tromsø. Fra slutten av mai til midten av september kommer også hvalarter som sperm- og vågehval til norske farvann.

Spermhval er kjent for sitt store hode og fremtredende kuppelformede panner. Denne formen er nyttig når du har den største hjernen av alle skapninger som har levd på jorden. Men hva finnes i spermhvalens hode? Forskere har funnet ut at hodene deres også inneholder betydelige mengder av et oljeaktig stoff som kalles spermasett. Hva bruker spermhvalen dette til? Ingen vet sikkert, men en teori er at det hjelper dyrets oppdrift.

Spermhvalen er den største av tannhvalene, og ofte er de lengre enn en gjennomsnittlig buss og veier opptil 45 tonn. Den fremre tredjedelen av kroppen består av det kuppelformede hodet som beskytter dyrerikets største hjerne. For å opprettholde størrelsen og kanskje også for å gi energi til den enorme hjernen, spiser de omtrent et tonn fisk og blekksprut per dag.

Fisken som bygde landet vårt

I mer enn tusen år produserte og spiste vikingene tørket torsk, og de brukte den også i handel. Det gjør den til Norges eldste eksportvare. Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið, som betyr «fisk som vandrer». For den vandrer virkelig. Hver vinter og vår migrerer torsken i store antall til norskekysten, og opprettholder dermed et viktig levebrød for lokalsamfunnene. Tørrfiskproduksjon og -handel blomstrer fortsatt den dag i dag, spesielt i Lofoten.

Fotogene reinsdyr

Reinsdyr lever i store flokker og forflytter seg over lange avstander mellom beitene sine om sommeren og vinteren. I dag er reindrift i Norge et privilegium som er forbeholdt samene.

De er på grensen mellom tamme og ville dyr, og de kan bevege seg rundt og beite hvor de vil. I likhet med kyr har reinsdyr et godt lynne. Så lenge omgivelsene er rolige og stille, har de ikke noe imot å spise i nærheten av deg. Hvis de samiske eierne deres er i nærheten, vil de kanskje til og med posere på bilder.

Rovfugler

Å se en rovfugl på jakt er et spennende aspekt ved fugletitting. Det er fascinerende å se hvor effektiv kombinasjonen av stor hastighet, kraft og instinkt er. I Norge har du muligheten til å se 15 forskjellige rovfuglarter, inkludert falker, fiskeørn, fjellvåk og ørn.

I Nord-Norge finner man den største bestanden av havørn i Europa, som er kontinentets største rovfugl. Den kan ha et vingespenn på opptil 2,5 meter. En havørnsafari under ekspedisjonscruiset ditt kan gi deg muligheten til å se hvor stor denne fuglen er på nært hold.

Kongelig krabbe

Kongekrabben kom faktisk sent til havet i Norge. Opprinnelig holdt den seg i det nordlige Stillehavet, men den ble introdusert i Kolabukta nær den norsk-russiske grensen på 1960-tallet.

De er et av de største og mest ettertraktede krepsdyrene i verden, med en vekt på hele 10 kg. Krabbehuset kan ha en lengde på opptil 25 cm, men med klørne utstrakt kan de måle nesten to meter på tvers. Kjøttet til kongekrabben regnes som en delikatesse, noe som gjør den til en viktig del av den lokale fiskekulturen.

Med skjelettet på utsiden

Kongekrabben er hovedsakelig laget av kalsium, og skallet er faktisk selve skjelettet. De kan til og med bytte ut skjelettet og lage et nytt et par ganger i løpet av levetiden på 20 til 30 år. Det harde ryggskjoldet fungerer som en naturlig beskyttelse mot rovdyr som torsk, kveite og blekksprut. Skjelettet kan veie opptil 11 kg, noe som resulterer i at kongekrabber ikke kan svømme. For å komme seg frem må de kravle sakte over havbunnen ved hjelp av de lange beina sine.