Dyreliv i Vest-Afrika og Kapp Verde
Dyreliv i Vest-Afrika og Kapp Verde
Fra vulkanske utspring til tropiske øyer
560 km utenfor kysten av Vest-Afrika ligger Kapp Verde i et sammenløp av ulike miljøpåvirkninger. Disse 15 øyene, hvorav bare ni er bebodde, ligger på en tropisk breddegrad, men de er også påvirket av de tørre vindene fra Sahara-ørkenen. Samtidig blir de avkjølt av det tempererte tidevannet og strømmene fra Atlanterhavet. Disse faktorene har gjort det mulig for et noe særegent biologisk mangfold å utvikle seg på øygruppen og i det omkringliggende havet.
Bissagosøyene ligger like utenfor kysten av Guinea-Bissau og de består av over 88 øyer og holmer, som er spredt i deltaet til Rio Geba og Rio Grande de Buba. De kan ha mye til felles med det tropiske fastlandet i øst, men saltvannshabitatet og den relative mangelen på menneskelig innblanding, har skapt en unik biosfære der jungelen møter havet.
Havparadis
Vannet rundt Kapp Verde har et betydelig nivå av biologisk mangfold på verdensbasis, både på grunn av beliggenheten og på grunn av den geologiske historien. Vulkansk aktivitet har skapt gigantiske korallfjell som stiger opp fra havbunnen, og disse skaper sjeldne havhabitater på en rekke ulike dybder. Det har blitt registrert hundrevis av fiskearter i vannet her, i tillegg til minst 17 hvalarter.
Se opp mot himmelen
Kapp Verde er utvilsomt et paradis for fugletittere. Når vi cruiser på vannet ved øygruppen, kan du se mange av de fascinerende sjøfuglene som er her enten midlertidig som trekkfugler, som snipe og skjestork, eller de som er her året rundt, som madeirisk havsvale, kjent i lokalområdet som jaba-jaba.
Isolert saltvann
I 1996 ble Bissagosøyene erklært som et biosfærereservat av UNESCO, og du vil se hvorfor når du cruiser rundt øyene. Her er det relativt lite menneskelig utvikling og et bredt utvalg av ulike økosystemer, som mangrovesumper og kystsavanner. Dette har skapt et sårbart, men rikt habitat like utenfor kysten av Vest-Afrika.
På øyene bor det mange ulike arter av havskilpadde, spesielt den utrydningstruede grønne havskilpadden, samt krokodiller og en rekke rokker og hai, som grå revhai og hammerhai. Her finner du også delfiner, vestafrikanske manater og selvfølgelig den kjente, men sjeldne saltvannsflodhesten.
Dyremagnetisme
Glattkaretten kan ha brukt jordens magnetfelt til å navigere mye lenger enn menneskelige sjømenn. Etter å ha tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv alene og til sjøs, går hunnen bare på land for å legge egg. Selv om det fortsatt bare er en teori, mener marinbiologer at de kan bruke magnetitt, en jernforbindelse i hjernen, til å navigere i jordens magnetfelt og komme tilbake til nøyaktig den samme stranden der de ble klekket ut mange år tidligere.
Klaskende glad
En knølhval som dukker opp over havoverflaten er en av naturens mest fryktinngytende severdigheter. Kapp Verde er en av få kjente yngleplassene i Nord-Atlanteren for denne truede arten. Det er ikke uvanlig å se den fantastiske akrobatikken deres når de skyter seg opp fra sjøen og slår havoverflaten med finnene eller halefinnen. Selv om det er uklart om denne aktiviteten er en form for kommunikasjon, navigasjon, parasittkontroll eller bare ren moro, er det like fantastisk å oppleve det.
Synk eller svøm
Selv om vi kan tenke på flodhester som dyr som lever i vann, har de en enorm buk og tette bein, og det gjør at de ikke er gode til å svømme på dypt vann. Dette gjøre at de vanligvis holder seg til grunne elvesystemer i ferskvann, men det gjelder ikke Bissagos-flodhestene, for de trives i saltvannslagunene og tidevannssumpene på øyene. De bruker hele dagen på å vasse i dette marine miljøet, og nyte fordelene med saltvannet uten risiko for å drukne.