En rik naturhistorie

Den komplekse geologien på De britiske øyer kombinert med bredannelse under istidene, har skapt et nettverk av viker, elvemunninger og oseaniske hyller som har gitt liv til en imponerende variasjon av blomstring, som er uvanlig for denne breddegraden. Dette er tross alt landene som inspirerte så store og verdenskjente naturforskere som Charles Darwin og sir David Attenborough.

Faktisk finner du den største konsentrasjonen av liv på De britiske øyer rundt kystlinjene, som er et ideelt sted å reise til med et ekspedisjonscruise. Det finnes mye natur og dyreliv å oppdage her, fra klippene som er hjemsted for en rekke fuglearter, til fjæra der krabber og andre små krepsdyr lever.

Byer for sjøfugl

Det er rundt 4400 øyer på De britiske øyer, men bare 210 av dem er bebodd av mennesker. Mange av de andre har kolonier av sjøfugler som lever uforstyrret langt unna menneskelig inngripen. Ekspedisjonsskipene våre tar deg med til noen av de villeste øygruppene og avsidesliggende holmene, og fugleentusiastene blir nok overrasket over den store variasjonen og mengden av fugleliv.

Noen av disse koloniene er så enorme at de er som fuglebyer. Mange av øyene er hjem til tusenvis av hekkende par av havsuler, lundefugler og sjøfugler, for å nevne noen. For eksempel er den lille skotske øya St. Kilda hjem til 17 forskjellige fuglearter, og har i tillegg den største havsulekolonien i verden. På samme måte er Shiant-øyene – også i Skottland – et viktig økosystem for lomvi, alke, havsule, svartfotkrykkje og storjo.

Et fargerikt nebb

Lundefuglen er elsket verden over for sine små vinger, nydelige øyne og fargerike, store nebb. Om vinteren faller de fargerike delene av nebbet av og det blir et grått nebb som «blomstrer» oransje igjen om våren. Det antas at jo lysere fargen er, desto større sjanse har en lundefugl for å finne en make. De bruker også nebbet til å holde fisk i pene stabler og holder den fast med tungen.

Storslått liv i havet

Mens vi seiler rundt øyene og kysten av De britiske øyer, er det rundt 16 forskjellige arter av hvaler her, fra de største, knølhvalene, til de minste, nisene.

Havets sang

Knølhvalen er den vanligste hvalarten i britiske farvann. Disse flotte kjempene er kjent for akrobatikk samt komplekse og magiske sanger, som kan vare i 30 minutter av gangen og høres over store avstander. Det høres ut som en lang rekke klikk, dype basslyder og hvin, og det er bare hannene som lager disse melodiene. Forskere har brukt år på å prøve å forstå meningen med det, men det er fremdeles et stort mysterium.

Arrdelfin, som finnes i Irskehavet, har et særegent butt hode og en slank grå kropp. Over tid blir den grå huden dekket med hvite arr som ser ut som krittmerker. Arrene kommer fra jakten på favorittmaten, blekksprut, og fra sosiale interaksjoner med andre arrdelfiner.

Det er også tjueen arter av hai, inkludert den gigantiske brugden som ofte oppdages i havet rundt Cornwall og Scillyøyene. Det er ingen grunn til bekymring for disse fascinerende og sky skapningene er ufarlige for mennesker, og det har aldri blitt registrert haibitt fra noen art rundt De britiske øyer siden registreringene startet i 1847!

Når du utforsker kysten langs Cornwall og seiler opp til de skotske øyene, kan du treffe vanlig sel og gråsel som slapper av på strendene eller på steinene ved kystlinjen. Gråsel starter faktisk livet som luftige hvite unger, men tredobles i størrelse og blir mørkere etter hvert som de blir eldre. Mørke flekker på huden danner unike mønstre som gjør at man kan kjenne igjen hvert individ.

En historie om en hale

Den vanlige europeiske oteren har gjort litt av et comeback på De britiske øyer de siste årene. Den er beslektet med grevling og ildere, men oteren har en kraftig hale som gjør at den kan svømme raskt og noen ganger bruker den halen til å kjempe mot rivaler. Dessuten bruker otere av og til halen som et tredje ben når de står oppreist, samt et ror når de flyter på ryggen. Se etter dem ved elvemunninger og i innsjøer.