Fra tørr og steinete til grønn og vassen

Kanariøyene ligger i Atlanterhavet, omkring 97 kilometer fra det nærmeste punktet på fastlands-Afrika. Med sju hovedøyer og mange småøyer ligger øygruppen like utenfor tropene i Golfstrømmen, som bringer med seg kjøligere vann fra nord og tilfører livet i havet her mye næring. Fordi øyene er dannet av vulkansk aktivitet, har de et landskap preget av store høydeforskjeller. Dette har gitt rom for en rekke økosystemer som huser et rikt biologisk mangfold.

Over 40 mil nord for Kanariøyene ligger den portugisiske øya Madeira, sammen med den mindre og vidt forskjellige følgesvennen Porto Santo, samt en rekke ubebodde småøyer. Madeira er den fremskytende delen av en enorm skjoldvulkan og er kjent for sine frodige skoger, særlig de eviggrønne laurisilvaskogene, som er et sted på UNESCOs verdensarvliste.

Ikke bare kanarifugler

Kanariøyene er hjemstedet for mange og varierte fuglearter, og lokker til seg fugleentusiaster fra hele verden. Her finner man innfødte arter som laurbærskogsduen, tenerifeblåfink og trappefugl. Selvfølgelig finnes det også kanarifugler her. Denne gulgrønne fuglen er oppkalt etter øya, ikke omvendt.

Med en frodig kappe av skog på den nordlige delen av Madeira, er det et rikt fugleliv med habitat for en rekke arter her. Dette omfatter madeirafuglekongen, som bygger rede av spindelvev og mose og hovedsakelig bor i områder som ligger mer enn 600 m over havet. Litt lengre ned finner vi den truede madeirapetrellen, som bor i jordhuler på gresskledde berghyller. Som følge av vedvarende vernearbeid har bestanden begynt å vokse i senere tid.

Hav rikt på liv

Sjøen rundt de makaronesiske øyene – som inkluderer Madeira og Kanariøyene – har et stort biologisk mangfold, delvis på grunn av Golfstrømmen. Det kjøligere vannet fremmer rikelig med produksjon av dyreplankton- og planteplankton, som igjen gir grunnlaget for en næringskjede med mange arter av hai, rokker og skilpadder. Hvaler kan også sees i sjøen rundt øyene, med kortfinnegrindhvaler som de mest vanlige rundt Kanariøyene, mens spermhvaler ofte sees rundt Madeira.

Biologiske skatteøyer

Mangfoldet av økologiske nisjer har ført til en overflod av livsformer, og mange av dem er innfødte. Det finnes mange øgler på øyene, deriblant Gran Canaria-kjempeøglen – gallotia stehlini – som kan bo helt nede ved havnivå og opp til høyder hvor det er langt mellom trærne. Flere andre krypdyr og frosker trives her, i tillegg til forskjellige nordafrikanske øglearter og gekkoer, noe som bidrar til øyenes imponerende biologiske mangfold.

Dans med den største innfødte fuglen på Kanariøyene

Trappefuglen holder til på de tørrere øyene som Fuerteventura og Lanzarote. Kanariøyenes største endemiske fugl lever av frø, insekter og små øgler, og er kjent for sin praktfulle paringsdans. Hannens hvite toppfjær sprer seg vilt ut, og gir den et utseende som en fjærkost, og den rykker hodet raskt frem og tilbake. Samtidig suser den av gårde i rette linjer eller sirkler i et forsøk på å imponere hunnene i nærheten.

Kvinneflokker

Kortfinnegrindhvalene er medlemmer av den oseaniske delfinfamilien – som også inkluderer spekkhoggere – og de lever i flokker på opptil 100 stykker. Det har blitt observert at grupper rundt Tenerife er matriarkalske, ledet av en kvinnelig sjef. Disse matrilineære flokkene består vanligvis av en mor og hennes avkom, sammen med forskjellige andre beslektede hunner som søskenbarn, og vanligvis er det mellom 10 og 30 medlemmer. Hannene er derimot mer selvstendige, og går fra flokk til flokk for å finne en hunn å pare seg med.

Evolusjon i aksjon

Galápagosøyene har kanskje Darwins berømte finker, men Kanariøyene har sin egen versjon for å demonstrere naturlig utvalg. På hver av øyene finnes den afrikanske blåmeisen, og alle disse små gule og blå fuglene har litt forskjellige farger og en litt forskjellig sang. Forskere antar at utviklingen av disse biometriske forskjellene har vært drevet av lokale miljøfaktorer – en prosess kjent som artsdanning.