Svalbards landskap ligger mindre enn 600 nautiske mil fra den geografiske Nordpolen og er typisk for Høyarktis. Majestetiske fjorder ligger mellom isdekte fjellkjeder, og isbreene strekker seg milevis. I tundraen finner vegetasjonen en vei gjennom permafrosten. Denne uberørte arktiske villmarken er hjemstedet til noen fascinerende skapninger.

Med tundraen som hjemsted

Som navnet tilsier er svalbardreinen innfødt på Svalbard. Det er den eneste reinsdyrarten som finnes på øygruppen, og flokker av dem holder til på delene av tundraen uten isbreer på nærmest alle øyene. De er lette å kjenne igjen på grunn av det storslåtte geviret, og om sommeren kan du se gevirene i ulike vekstfaser.

Overspising om sommeren

Vinteren i Høyarktis er en vanskelig tid for planteetere. Tilgangen på mat er begrenset, og det de finner er kan være av lav kvalitet. En svalbardrein utnytter derfor sommeren godt, og beiter så mye som mulig på den frodige vegetasjonen på tundraen. I likhet med dyr som går i dvale om vinteren, bygger den opp fettreserver som den kan tære av når det er tøffe tider i de kaldere månedene.

Fjellreven finnes også over hele Svalbard. Den har tykk, hvit pels om vinteren, og kortere og brun eller grå pels om sommeren. Denne mørkere pelsen ligner stein og planter på sommertundraen, og gir reven kamuflasje når det er mindre snø.

Arktiske flyvere

Svalbard er et fugleparadis med utmerkede årlige hekkeplasser for 41 ulike arter av sjøfugler. Se etter teist og ærfugl som flyter på det stille vannet i fjordene, eller polarlomvi som hekker på de bratte sjøklippene. Lytt etter skriket til polarmåken og kvitringen til en flokk med alkekonger. Alkekongen har en gjennomsnittlig lengde på 20 centimeter og er den minste av alkene. De hekker nesten overalt på Svalbard.

Langtur

Omtrent 40 % av alle fuglearter er trekkfugler, men ingen matcher trekket til polarternen. Den klekkes om sommeren i den nordlige polarsirkel, deretter forlater hekkeplassen og flyr helt til motsatt side av verden og overvintrer i den antarktiske polarsirkelen. Denne avstanden på 30 000 kilometer økes av det ikke-lineære trekkmønsteret, noe som betyr at polarternen er fuglen som trekker lengst av alle fugler.

Vannakrobater

Det kalde farvannet rundt Svalbard er hjem til flere hvalarter. Hvithval og vågehval er de mest vanlige, men knølhval og finnhval ses også ofte. Disse enorme sjøpattedyrene er overraskende smidige, og noen ganger kaster de hele kroppen opp i lufta med imponerende akrobatikk.

Du kan til og med møte den legendariske blåhvalen, det største dyret som noen sinne har levd på jorda. Denne sjøgiganten kan blåse opptil ti meter opp i luften gjennom blåsehullet, og kan lage den høyeste og dypeste lyden av alle dyrene på jorda.

Pinnipedienes paradis

I farvannet rundt Svalbard holder hvalross og mange selarter til. Disse bemerkelsesverdige sjøpattedyrene er godt tilpasset livet i det iskalde vannet. Et tykt lag spekk isolerer dem mot kulden, neseborene deres lukker seg når de dykker ned i vannet, og de kan til og med spise under vann! Det kan hende du får se storkobbe i en grunn bukt, eller en sky ringsel ute på isen.

Kongen av Arktis

Isbjørnen er et ikonisk symbol på Nordpolen. Bjørnene kan bli opptil 3 meter høye, og de vandrer for det meste rundt alene. Den vakre, hvite pelsen reflekterer sollyset og er virkelig et uforglemmelig syn. På trygg avstand kan du få et glimt av et av disse sjeldne rovdyrene mens de jakter på sel ved isbreen eller svømmer fra isflak til isflak.

Gode svømmere

De eneste bjørnene som kan regnes som sjøpattedyr, er isbjørnene, og de tilbringer mesteparten av livet på havisen. Det isolerende fettlaget bidrar til å holde dem flytende mens de svømmer. Den lengste kjente distansen en isbjørn har svømt uten å stoppe er 687 kilometer, og det tok over ni dager! Selv om bjørnen overlevde turen, mistet hun 22 % av kroppsvekten, i tillegg til ungen hun hadde båret på.