ne åpne for å se dem når vi seiler til Akureyri, Islands «nordlige hovedstad».","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Knølhvalens unike sveiver","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvordan vrir og dykker knølhvaler med en sånn smidighet til tross for at de er større og tyngre enn en buss? Det handler om sveivene. I motsetning til de fleste hvaler, som har sveiver med glatte forkanter, har knølhvaler unike store kuler på sine. Disse skaper en turbulens som gir ekstra løft og redusert luftmotstand i høye vinkler, noe som gir disse gigantiske skapningene overraskende god smidighet. Ingeniører har tatt i bruk dette konseptet for å modifisere vannturbiner, vindmøller og båtror.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Finn forskjellen","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Steinkobben er den vanligste av de to selartene som finnes på Island. Hvordan ser du forskjellen på den og gråsel? Steinkobben har V-formede nesebor og de er en god del mindre enn de grå søskenbarna, som kan veie opptil 300 kg. Det kan være vanskelige å få øye på dem, men du kan få et glimt av dem rundt Reykjaviks kyst, Snæfellsnes-halvøya og Eyjafjörður, som er Islands lengste fjord.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Islands lange sommerdager, mineralrike farvann og frodige kystklipper tiltrekker seg en fantastisk blanding av sjøpattedyr og fugleliv som du kan glede deg til å oppleve.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-pa-island","title":"Dyreliv på Island","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vulkanomgivelser","id":"SKN7wNz5Bhwjk12T0gn1l","slug":"vulkanomgivelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fugler","id":"4z80je61agrmbNh09e6hGs","slug":"fugler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/4iwadYQBfV4n9OZNQWKASe/174d829887bd916a5191ca8ac146bda4/icelandic-horses-iceland-island-hgr-114214-chalermkiat-seedokmai.jpg","imageAlt":"Icelandic Horses, Iceland - Photo: Halermkiat Seedokmai"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"En kombinasjon av Norges nordlige beliggenhet, langstrakte kystlinje og mangfoldige økosystemer har skapt et unikt habitat for mange arter. Det bor ikke så mange i Norge, og trolig er det mer dyreliv enn folk spredd over tusenvis av øyer, fjellkjeder og spektakulære fjorder. Halve landet vårt ligger over den nordlige polarsirkelen, som er hjemmet til forskjellige fugler og dyr som ikke finnes i de sørlige regionene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Planetens største hjerne","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Om vinteren kan du få se knølhvaler og spekkhoggere langs norskekysten i sjøen nord for Tromsø. Fra slutten av mai til midten av september kommer også hvalarter som sperm- og vågehval til norske farvann.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Spermhval er kjent for sitt store hode og fremtredende kuppelformede panner. Denne formen er nyttig når du har den største hjernen av alle skapninger som har levd på jorden. Men hva finnes i spermhvalens hode? Forskere har funnet ut at hodene deres også inneholder betydelige mengder av et oljeaktig stoff som kalles spermasett. Hva bruker spermhvalen dette til? Ingen vet sikkert, men en teori er at det hjelper dyrets oppdrift.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Spermhvalen er den største av tannhvalene, og ofte er de lengre enn en gjennomsnittlig buss og veier opptil 45 tonn. Den fremre tredjedelen av kroppen består av det kuppelformede hodet som beskytter dyrerikets største hjerne. For å opprettholde størrelsen og kanskje også for å gi energi til den enorme hjernen, spiser de omtrent et tonn fisk og blekksprut per dag.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Fisken som bygde landet vårt","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I mer enn tusen år produserte og spiste vikingene tørket torsk, og de brukte den også i handel. Det gjør den til Norges eldste eksportvare. Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið, som betyr «fisk som vandrer». For den vandrer virkelig. Hver vinter og vår migrerer torsken i store antall til norskekysten, og opprettholder dermed et viktig levebrød for lokalsamfunnene. Tørrfiskproduksjon og -handel blomstrer fortsatt den dag i dag, spesielt i Lofoten.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Fotogene reinsdyr","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Reinsdyr lever i store flokker og forflytter seg over lange avstander mellom beitene sine om sommeren og vinteren. I dag er reindrift i Norge et privilegium som er forbeholdt samene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"De er på grensen mellom tamme og ville dyr, og de kan bevege seg rundt og beite hvor de vil. I likhet med kyr har reinsdyr et godt lynne. Så lenge omgivelsene er rolige og stille, har de ikke noe imot å spise i nærheten av deg. Hvis de samiske eierne deres er i nærheten, vil de kanskje til og med posere på bilder.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Rovfugler","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Å se en rovfugl på jakt er et spennende aspekt ved fugletitting. Det er fascinerende å se hvor effektiv kombinasjonen av stor hastighet, kraft og instinkt er. I Norge har du muligheten til å se 15 forskjellige rovfuglarter, inkludert falker, fiskeørn, fjellvåk og ørn.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I Nord-Norge finner man den største bestanden av havørn i Europa, som er kontinentets største rovfugl. Den kan ha et vingespenn på opptil 2,5 meter. En havørnsafari under ekspedisjonscruiset ditt kan gi deg muligheten til å se hvor stor denne fuglen er på nært hold.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kongelig krabbe","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kongekrabben kom faktisk sent til havet i Norge. Opprinnelig holdt den seg i det nordlige Stillehavet, men den ble introdusert i Kolabukta nær den norsk-russiske grensen på 1960-tallet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"De er et av de største og mest ettertraktede krepsdyrene i verden, med en vekt på hele 10 kg. Krabbehuset kan ha en lengde på opptil 25 cm, men med klørne utstrakt kan de måle nesten to meter på tvers. Kjøttet til kongekrabben regnes som en delikatesse, noe som gjør den til en viktig del av den lokale fiskekulturen.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Med skjelettet på utsiden","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kongekrabben er hovedsakelig laget av kalsium, og skallet er faktisk selve skjelettet. De kan til og med bytte ut skjelettet og lage et nytt et par ganger i løpet av levetiden på 20 til 30 år. Det harde ryggskjoldet fungerer som en naturlig beskyttelse mot rovdyr som torsk, kveite og blekksprut. Skjelettet kan veie opptil 11 kg, noe som resulterer i at kongekrabber ikke kan svømme. For å komme seg frem må de kravle sakte over havbunnen ved hjelp av de lange beina sine.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"De fleste som drar på cruisereise langs norskekysten ønsker å se den storslåtte naturen med fjorder og fjell med egne øyne. Men mange ønsker også å bli bedre kjent med det rike dyrelivet i havet, på himmelen eller i åssidene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-i-norge","title":"Dyreliv i Norge","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fugler","id":"4z80je61agrmbNh09e6hGs","slug":"fugler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Reinsdyr","id":"4yIaMnKtHfwdVJ6ahRFS4A","slug":"reinsdyr","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/4k3kuiNlyuxMCwmjIKjb3N/0113afb6fd3b7f47ce61837c662aaaf2/Tromso-Norway-HGR-145554_1920-_Photo_Shutterstock.jpg","imageAlt":"Reindeer in the snow, Tromsø, Norway"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"På stillehavskysten i USA deler Redwood nasjonalpark, State Parks i California og Olympic nasjonalpark nær Seattle, lignende populasjoner av dyreliv. Acadia nasjonalpark ligger på den andre siden av landet i Maine. Torngat Mountains nasjonalpark ligger enda lengre unna, helt i de øvre delene av de kanadiske provinsene Newfoundland og Labrador.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Eldgamle trær","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Redwood nasjonalpark and State Park ligger langs kysten av det nordlige California. Som man kan tenke seg på grunn av navnet, finner man mange redwood-trær her. Dette er noen av de høyeste, eldste og største tresortene på jorden. Disse naturlige «skyskraperne» er hjemmet til en rekke dyrearter, inkludert sjeldne arter som den nordlige flekkuglen og stellersjøløven.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Roosevelt-elger kan noen ganger skimtes streifende rundt i skogen, og du kan også støte på svarthalehjort, elveoter og svartbjørn. Mindre pattedyr, som flaggermus, røde ekorn og nordlige flygeekorn er heller ikke uvanlige, det samme gjelder nordlige rødbeinte frosker, kjempesalamandere og salamandere med ru hud.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Perlen i den «eviggrønne staten»","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Olympic nasjonalpark ligger vest for Seattle i staten Washington på USAs østkyst, og man kan si at dette er selve kronjuvelen i den eviggrønne staten. Her kan du få øye på Columbia-svarthalehjort, snøskoharer, fjellgeiter og søte Olympic-murmeldyr. Parken er habitatet til 300 fuglearter, inkludert den ikoniske amerikanske hvithodede ørnen. Man kan se svartbjørner som går rundt i området for å finne søte bær, og i sjøen er det et rikt marint liv, som nydelige havotere, svære sjøløver og praktfulle gråhvaler.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Bjørneland","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Svartbjørnen er den eneste bjørnearten som finnes utenfor de arktiske og vestlige områdene i Nord-Amerika, og den eneste bjørnen i Nova Scotia og deler av California. De er kjent for å nærme seg bebodde områder for karre til seg enkle matkilder som bikuber, landbruksavlinger og til og med søppel. Stående kan de bli mer enn 3 m høye og veie opptil 200 kilo.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Nasjonalskatt i Atlanterhavet","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I Acadia nasjonalpark i Maine er det høye skoger, villblomster, kuperte kystlinjer, skjulte grotter og milevis med spennende turstier. Når du utforsker parken, kan du se svartbjørn, hvithalehjort, lekne vaskebjørner, stinkdyr, oter, rever og hvis du er heldig – en og annen elg.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Denne parken har over 300 fuglearter, fra ørner og hauker til falker og spurvefugler. Det er også et rikt marint liv med seler, delfiner og hvaler langs kysten av Mount Desert Island. Hvis du heller er glad i reptiler, er du heldig: det er en rekke salamandere, padder og frosker som man kan se i furuskogen.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Dyktige dykkere med demping","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Den brune pelikanen kan stupe fra så høyt som 20 m ned i vannet på jakt etter fisk. De kan gjøre dette gjentatte ganger uten å få så mye som en skramme, noe som skyldes at de stuper med vinkler på 60 eller 90 grader der de dykker, og det reduserer friksjonen. Dette er også takket være spesielle luftsekker under huden som blåses opp under dykket, og det demper støtet og beskytter de indre organene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"«Sted for ånder»","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Torngat Mountains National Park er en kanadisk nasjonalpark som ligger på Labrador-halvøya i provinsen Newfoundland og Labrador. Navnet kommer fra inuktitut-ordet «Tongait», som betyr «sted for ånder». Parkens visjon er å beskytte dyrelivet og gi dem et sted der de kan leve i fred.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Naturligvis er isbjørnene som går rundt i parkens strålende landskap, akkurat der de skal være. Hvis du er heldig, kan du se hvor majestetisk dette råsterke dyret er i sitt naturlige habitat. Det er også karibou her, og de går som regel i små grupper eller i flokk.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Dekket av arr","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Knølhvaler er synlige i langs kysten ved Nova Scotia fra april til juni eller august til oktober når de svømmer mellom polare og tropiske hav. Gråhvalen sees ofte utenfor Oregon-kysten og er preget av gråhvite mønstre på huden, som faktisk er arr etter parasitter som faller av når hvalen migrerer til kaldere områder for å livnære seg.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det meste av dyrelivet i Nord-Amerika er konsentrert og vernet i relativt store nasjonalparker. Ekspedisjonene våre hit besøker fire av dem. I hver park holder sjeldne og ikoniske dyr til.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-i-nord-amerika","title":"Dyreliv i Nord-Amerika","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Opplevelser","id":"2YeSEGQI2F4MNtE7IzIWt3","slug":"opplevelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Aktive opplevelser","id":"1tdpevrJPqWGKF5VpC9mRn","slug":"aktive-opplevelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Bjørn","id":"ozIZfkIbKr9zpXx59co6d","slug":"bjorn","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fugler","id":"4z80je61agrmbNh09e6hGs","slug":"fugler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Enorme redwood-trær","id":"201n5ICMsGY10TznyMCWou","slug":"enorme-redwood-traer","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/rQEkbimcOQJ2OGCGLcwcT/dbd37a84c60b03755bf65493dc35bce8/Dall-sheeps-Denali-NP-Alaska-HGR-142248_1920-_Photo_Shutterstock.jpg","imageAlt":"Dall-sheep, Denali National Park, Alaska"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Mens du seiler mellom Costa Rica og Chile vil du oppleve ørken og kystsletter, mangrovetrær og regnskog. Disse er ofte bebodd av aper, guanakoer, dovendyr, beltedyr, nesebjørner og iguaner. Det er også et rikt fugleliv her, særlig på fjerntliggende øyer som vanligvis myldrer av hekkesteder.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Et paradis for fugletittere","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Havklippene og regnskogen i Sør-Amerika er hjem til mer enn 3000 fuglearter, fra den bittelille kolibrien til den gigantiske andeskondoren. Over 2500 tilhører denne regionen, som for eksempel ecuadorparakitten og gulvingerødara.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Tocotukanen har et overdimensjonert gult nebb som gjør den til en av de mest gjenkjennelige tropiske fuglene i Sør-Amerika. Det fargerike nebbet utgjør nesten halvparten av hele lengden til fuglen, og den spiller en viktig rolle for artens paringslek, selvforsvar og balanse.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hold utkikk etter de iøynefallende føttene til blåfotsulen og de imponerende vingene til galapagosalbatrossen. Se opp mot himmelen etter sistnevnte, for denne mektige flygeren kan tilbringe årevis på havet, der den bare lander for å hekke.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Flink dykker, forferdelig danser","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Disse blåfotsulene er eksepsjonelle dykkere, og kan stupe fra 25 meter for å fange fisk. Føttenes fargenyanser indikerer hvor friske de er, og varierer fra blek turkis til mørk blå. Under kurtisen viser hann-sulen de fargesterke føttene til hunnen med en spesiell gange. Det engelske navnet, «blue-footed boobie», kommer fra det spanske ordet «bobo» som betyr dum, på grunn av den keitete måten de går på når de er på land.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Fuglenes konge","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Andeskondoren har et vingespenn på opptil tre meter, og er en av de største fuglene i verden. Disse åtseldyrene holder til i Andesfjellene og lever av kadavre av hjort, kveg og til og med sel. De kan fly hele 200 km på jakt etter mat. Andeskondoren er svart med nakent hode, og har en særegen krage med hvite halsfjær. Hodet og halsfjærene skifter farge avhengig av humøret.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Du forventer kanskje ikke å se pingviner så nær ekvator, men Humboldtstrømmen tar med seg kaldt vann fra Antarktis til Sør-Amerika, slik at koloniene med galapagospingviner kan leve komfortable liv langs kysten. Kanskje får du øye på disse varmblodige fuglene som dykker ned i vannet, eller peser som hunder for å kjøle seg ned på land.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Regnskogens innbyggere","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Du blir introdusert for et variert dyreliv når vi seiler gjennom flere klimasoner. Når du er på fottur gjennom tropisk regnskog i Costa Rica, bør du ta en titt opp i trærne og se på dovendyrene som ligger og slapper av. Lytt også etter rop fra brølapen. Du trenger ikke å konsentrere deg voldsomt for å høre det, for brølingen deres kan høres ca. 5 km unna.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Til tross for at den kan bli opptil to meter lang, kan den mønstrede huden på iguanen gjøre dem vanskelige å få øye på i regnskogen, så pass på! Disse rolige reptilene er også vanlige i ørkenen og langs kysten.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sjødyr av ulik størrelse","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det varme vannet i Sør-Amerika er fullt av fantastiske skapninger. Fra sjøpattedyr som knølhval, sjøløver og delfiner, til fisk som djevelrokker og haier, både store og små skapninger tiltrekkes av Stillehavet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det finnes fem typer havskilpaddearter i farvannet rundt Sør-Amerika. De vanligste er olivenbastardskilpadde, grønn havskilpadde og karett. Havlærskilpadder er en mer sjelden type. Disse reptilene er trege på land, men de kan nå hastigheter på over 32 km i timen når de svømmer og kan holde seg under vann i opptil 30 minutter.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Se et enestående spekter av ville dyr langs den mangfoldige stillehavskysten av Sør-Amerika, fra regnskoger og isolerte øyer ved ekvator, ned til fjordene og isbreene i Patagonia.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-i-sor-amerika","title":"Dyreliv i Sør-Amerika","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Lamaer","id":"398JXipMCda9mjzJjacvaR","slug":"lamaer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Iguan","id":"2yJWKtxZebJJChid5N6saM","slug":"iguan","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fugler","id":"4z80je61agrmbNh09e6hGs","slug":"fugler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Pingviner","id":"3kFURVrvkuujMFiNfmjJYj","slug":"pingviner","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/4DeRUBtFjeSVRTlpvaWk0D/ee0839e945a8a116eb259d1083d3bf2a/Tiere-HGR-05186_1920.jpg","imageAlt":"Blue Macaws, South America"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Elegante sjøpattedyr","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Se etter den sky nebbhvalen i Biscayabukta. Mens vi seiler langs Atlanterhavskysten, kan det være du får se tumlere, vanlige eller stripete delfiner, samt finn- eller vågehval. Disse lekne delfinene følger gjerne etter skipene, og reiser enten alene eller i grupper. Iblant viser de frem sine akrobatiske triks. Det er også vanlig å se delfiner i Nordsjøen rundt det sørlige Skandinavia om sommeren.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Omgjengelige og morsomme","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kystskruedelfinene er oftest sett langs Atlanterhavskysten i Europa fra Skottland og ned til Spania. Den samlede populasjonen i denne regionen anslås å være mellom 3000 og 4000. De er mye større enn alle andre delfinarter og kan de bli opptil 4 meter lange. Skruedelfinene er grå med blek underbuk, og har buet hode og avstumpet nebb. De er raske svømmere, omgjengelige og glade i akrobatikk, og ofte kan man se dem hoppe opp av sjøen.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Snuteneser","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Steinkobber lever i tempererte og i arktiske farvann langs øst- og vestkysten av Nord-Atlanteren. Populasjonen i dette området teller rundt 200 000. Når de er voksne er de gjennomsnittlig 150 cm lange og veier rundt 70–100 kg, omtrent halvparten av størrelsen av gråsel. Med sitt runde hode og snutelignende nese kan de skilles fra gråseler, som har en «romernese». I motsetning til gråsel, føder steinkobbe i sommermånedene, og får én valp i året.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sjøfugler og kystfugler","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Klimaet, miljøet og værforholdene langs Atlanterhavskysten, den engelske kanalen og Nordsjøen i Europa gjør at områdene er populære blant mange ulike sjø- og kystfugler. Atlanterhavskysten er faktisk en av hovedrutene for trekkfugler, og har mange flotte tilfluktssteder hvor fuglene kan stoppe for å hvile seg eller for å overvintre. Våren og høsten er høysesong for fugletrekk, men du kan se fugler året rundt.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Ile d’Aix og området Charente-Maritime tiltrekker seg over 200 fuglearter til sandbankene og myrene som finnes her. Her og langs Bretagnekysten kan du se rødnebbterne, lundefugl, lomvi og alke. Det UNESCO-listede Vadehavet er det største tidevannssystemet i verden og huser 10 000 dyre- og plantearter. Det er et viktig hvileområde for trekkfugler som den eurasiske tjelden, dunlin og svarthalespove.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sjømatentusiasten","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Den eurasiske tjelden har en elegant, svart og hvit fjærdrakt, oransjerødt nebb og lange bein – den skiller seg dermed klart ut fra andre vadefugler. De er støyende fugler, og man kjenner dem igjen fra den skarpe fløytelyden. Den eurasiske tjelden lever hovedsakelig av bløtdyr, krabber, meitemark og insektlarver. De bruker nebbet til å knuse skjell og til å skaffe mat. De kan også skyve de tynne nebbene sideveis inn i bløtdyrskjell, klippe lukkemuskelen til muslingen, for å så spise kjøttet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det kalde vannet og kystlandskapet i Nordsjøen tiltrekker en lignende gruppe fugler til Sør-Skandinavia. Bare i Skagen-området i Danmark er det sett flere hundre fuglearter. Når du utforsker øyene, skjærgårdene og kysten av Bohuslän, Våderöarna, Kragerø og Farsund, kan du bli overrasket over mangfoldet av fugleliv der, som havhester, stormfugler og havsuler.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Unik marin biosfære i kaldt vann","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kosterhavet er stedet for Sveriges eneste marine nasjonalpark, som ligger i øygruppen Bohuslän på vestkysten. Her er det et utrolig undersjøisk økosystem med klipper og daler, leirehavbunner, skoger av tang, skjær, enger med sjøgress, grunne bukter og trange sund. Over 6000 marine arter trives i dette farvannet, med 200 arter akkurat her. Området er hjemsted for et av Atlanterhavets største kaldtvannskorallrev.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Mens de fleste av Kosterøyene ligger utenfor nasjonalparken, er den rike naturhistorien deres et vernet naturreservat. Sjøen rundt øygruppen er hjem til hummer, krabber, skalldyr, makrell og reker, samt en rekke svamper, koraller og anemoner. Kosterhavet har også den største steinkobbebestanden i Nordsjøen, og kan sammen med niser ofte sees på jakt etter sild og makrell.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det er et fantastisk mangfold av fugleliv som venter på å bli oppdaget. Du kan se hvitkinngås, ærfugl og siland spise i disse områdene, eller du kan se etter storskarv, terner og tjelder i deres naturlige habitat.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Atlanterhavets kystlinje i Europa og det sørlige Skandinavia er hjem til en rekke ulike sjøfugler og sjødyr, deriblant hundrevis av fuglearter, sel, delfin, nise og fisk.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-i-europa","title":"Dyreliv i Europa","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Definer","id":"jSQ9xxGcBzavAljh4O3OU","slug":"definer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Sjøfugl","id":"791HrwaStjNoA1ZpOMMxH6","slug":"sjofugl","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/6Oi1wKpEhUE9JfexKNC4pt/0335a5b556db9179134e1cba5bb19dd1/Shetland-Scotland-HGR-147465_1920-_Photo_Getty_Images.jpg","imageAlt":"Otter looking at the camera"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"En rik naturhistorie","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Den komplekse geologien på De britiske øyer kombinert med bredannelse under istidene, har skapt et nettverk av viker, elvemunninger og oseaniske hyller som har gitt liv til en imponerende variasjon av blomstring, som er uvanlig for denne breddegraden. Dette er tross alt landene som inspirerte så store og verdenskjente naturforskere som Charles Darwin og sir David Attenborough.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Faktisk finner du den største konsentrasjonen av liv på De britiske øyer rundt kystlinjene, som er et ideelt sted å reise til med et ekspedisjonscruise. Det finnes mye natur og dyreliv å oppdage her, fra klippene som er hjemsted for en rekke fuglearter, til fjæra der krabber og andre små krepsdyr lever.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Byer for sjøfugl","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det er rundt 4400 øyer på De britiske øyer, men bare 210 av dem er bebodd av mennesker. Mange av de andre har kolonier av sjøfugler som lever uforstyrret langt unna menneskelig inngripen. Ekspedisjonsskipene våre tar deg med til noen av de villeste øygruppene og avsidesliggende holmene, og fugleentusiastene blir nok overrasket over den store variasjonen og mengden av fugleliv.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Noen av disse koloniene er så enorme at de er som fuglebyer. Mange av øyene er hjem til tusenvis av hekkende par av havsuler, lundefugler og sjøfugler, for å nevne noen. For eksempel er den lille skotske øya St. Kilda hjem til 17 forskjellige fuglearter, og har i tillegg den største havsulekolonien i verden. På samme måte er Shiant-øyene – også i Skottland – et viktig økosystem for lomvi, alke, havsule, svartfotkrykkje og storjo.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Et fargerikt nebb","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Lundefuglen er elsket verden over for sine små vinger, nydelige øyne og fargerike, store nebb. Om vinteren faller de fargerike delene av nebbet av og det blir et grått nebb som «blomstrer» oransje igjen om våren. Det antas at jo lysere fargen er, desto større sjanse har en lundefugl for å finne en make. De bruker også nebbet til å holde fisk i pene stabler og holder den fast med tungen.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Storslått liv i havet","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Mens vi seiler rundt øyene og kysten av De britiske øyer, er det rundt 16 forskjellige arter av hvaler her, fra de største, knølhvalene, til de minste, nisene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Havets sang","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Knølhvalen er den vanligste hvalarten i britiske farvann. Disse flotte kjempene er kjent for akrobatikk samt komplekse og magiske sanger, som kan vare i 30 minutter av gangen og høres over store avstander. Det høres ut som en lang rekke klikk, dype basslyder og hvin, og det er bare hannene som lager disse melodiene. Forskere har brukt år på å prøve å forstå meningen med det, men det er fremdeles et stort mysterium.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Arrdelfin, som finnes i Irskehavet, har et særegent butt hode og en slank grå kropp. Over tid blir den grå huden dekket med hvite arr som ser ut som krittmerker. Arrene kommer fra jakten på favorittmaten, blekksprut, og fra sosiale interaksjoner med andre arrdelfiner.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det er også tjueen arter av hai, inkludert den gigantiske brugden som ofte oppdages i havet rundt Cornwall og Scillyøyene. Det er ingen grunn til bekymring for disse fascinerende og sky skapningene er ufarlige for mennesker, og det har aldri blitt registrert haibitt fra noen art rundt De britiske øyer siden registreringene startet i 1847!","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Når du utforsker kysten langs Cornwall og seiler opp til de skotske øyene, kan du treffe vanlig sel og gråsel som slapper av på strendene eller på steinene ved kystlinjen. Gråsel starter faktisk livet som luftige hvite unger, men tredobles i størrelse og blir mørkere etter hvert som de blir eldre. Mørke flekker på huden danner unike mønstre som gjør at man kan kjenne igjen hvert individ.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"En historie om en hale","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Den vanlige europeiske oteren har gjort litt av et comeback på De britiske øyer de siste årene. Den er beslektet med grevling og ildere, men oteren har en kraftig hale som gjør at den kan svømme raskt og noen ganger bruker den halen til å kjempe mot rivaler. Dessuten bruker otere av og til halen som et tredje ben når de står oppreist, samt et ror når de flyter på ryggen. Se etter dem ved elvemunninger og i innsjøer.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Landskapene, kystområdene og sjøen rundt De britiske øyer er vertskap for et rikt dyreliv – både store og små skapninger som vil overraske og glede.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-pa-de-britiske-oyer","title":"Dyreliv på De britiske øyer","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Definer","id":"jSQ9xxGcBzavAljh4O3OU","slug":"definer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Sjøfugl","id":"791HrwaStjNoA1ZpOMMxH6","slug":"sjofugl","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/1Zzb3UnGYEgMfpUBxdKZB/1b7cfc601eea460956b9a7d4ee2823b0/British-isles-UK-HGR-143753_1920-_Photo_Getty_Images.jpg","imageAlt":"Stag, British Isles"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønland - menneskenes land","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det er mange gode grunner til å besøke Grønland. Men på et sted uten et reelt veisystem, vil en av de beste måtene å bli kjent på øya være via et cruise. Da kan du bli bragt til steder du aldri ville forestilt deg at du kunne se, og bli kjent med mennesker du aldri ville trodd du skulle møte. På Grønland blomstrer inuitt-kulturen og tilpasser seg endringer i tiden. Grønlenderne er svært gjestfrie.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Du kan møte lokalbefolkningen, dra på jaktturer, hundesledeturer og mye mer – men sørg for at du ikke går glipp av det som gjør Grønland så unikt. Selv om de fleste vet at det er ganske kaldt (det isfylte motstykket til Islands grønne omgivelser), kan Grønland by på så mye mer – og du trenger ikke gi helt avkall på turen selv om du ikke er en stor fan av vintervær.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Når bør du dra?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Magasinet Conde Nast Traveler publiserte nylig en artikkel som ","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"http://www.cntraveler.com/stories/2015-06-16/5-things-you-must-do-in-greenland"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"anbefalte Grønland","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":" som den ideelle destinasjonen året rundt. Enten du ønsker å unnslippe den verste sommervarmen, eller oppleve noe av det hyggelige som vinteren bringer med seg på Grønland, er dette nettopp noe for deg. Det finnes altså ingen tidsperiode hvor man ikke bør besøke øya. Du bør imidlertid overveie hva som er viktig for deg.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvis du helst vil se nordlyset og møte sledehundene, er det best å vente til ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"vinteren","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":" (selv om du må ha med alt ulltøyet ditt). ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvis du heller ønsker en mer temperert opplevelse og fordype deg i kulturen og landskapet på Grønland, kan ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"sommeren","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":" være en bra tid å reise – og du kan unnslippe de fuktige, varme sommerdagene hjemme. Faktumet er at det er mye lettere å komme seg til Grønland i sommermånedene - perioden fra juni til september er mest populær fordi det er mulig å ta seg forbi smeltende isflak og inn til land. Om vinteren er dette helt umulig.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hva kan man gjøre på Grønland?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønland er et unikt land og byr på mange muligheter for turister. En av de tingene alle bør gjøre, er virkelig å smake på det lokale kjøkkenet. Enten du drar på en utflukt arrangert fra cruiseskipet, eller utforsker øyas restauranter på egen hånd, vil du finne nyfanget fisk – og Grønland er det eneste stedet du kan smake grønlandsk laks – i tillegg til nylig fanget vilt. Du kan smake på delikatesser som sel og moskus hvis du vil spise det lokalbefolkningen spiser. Ikke unngå uvant mat. Noe av denne maten er kun tilgjengelig på Grønland.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Du bør også holde øynene åpne hvor du enn ferdes. Grønland er vakkert, fra isbreene til de grønne slettene, og det er en god idé å ta en vandretur bare for å få omgivelsene i nærmere øyensyn. Landskapet her er forskjellig fra ethvert annet landskap du sannsynligvis har sett før, så ta masse bilder. Du kan også spandere på deg et spesielt fotokurs om bord, og ta med deg hjem de aller beste feriebildene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det er mange utflukter tilgjengelige for de mer vågale, fra hundesledeturer til en ekte jakttur som varer i flere dager (den er kun for de virkelig godt trente). Er du en eventyrer, kan Grønland virkelig by på opplevelser. Du kan se flere lokale dyr – alt fra sel, moskus og hval ­– på dine utflukter, og du vil unektelig bli utsatt for elementene på måter som ikke er helt vanlige der hjemme. Dette gjelder enten du besøker øya om sommeren eller vinteren. Hvis dine intensjoner med å dra på ferie inkluderer utforsking og nye utfordringer, er Grønland perfekt for deg.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvem vil du møte på Grønland?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønlenderne er et gjestfritt folkeslag, og du bør absolutt bruke tid på å bli kjent med noen av dem. Det finnes familier som er villige til å åpne hjemmet sitt for turister for kaffe og prat, så en utflukt for å snakke med lokalbefolkningen er også mulig på mange av våre Grønlandscruise. Den sistnevnte møtetypen kalles ifølge magasinet Conde Nast en «kaffemik», en type åpent hus eller kaffeslabberas der kjente inviteres på kaffe og kake. En kaffemik arrangeres ofte i forbindelse med fødselsdager, konfirmasjon og andre begivenheter. Du kan delta i slike samlinger via invitasjon fra lokalbefolkningen som gjerne vil snakke med reisende om livet sitt.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Mesteparten av menneskene på Grønland er av inuittisk avstamming, selv om mange også har norsk blod i årene. Noen er også nyankomne til øya, men det som forener dem alle er kjærligheten til stedet de bor på og en gjestfri natur. I et land grunnlagt av oppdagelsesreisende, både inuitter og andre, vil du finne åndsfrender og ha samtaler du vil huske hele livet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Alle som velger å ta et cruise til Grønland i stedet for en mer vanlig destinasjon, er også en interessant gjeng. De har sannsynligvis den samme utforskertrangen som du har, noe som betyr at du kan få venner for livet blant dine medreisende ganske enkelt fordi dere alle liker den type magi som Grønland byr på.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønland byr på fantastiske landskap av majestetiske fjell og vakre fjorder, men også sjarmerende bosettinger fulle av kultur og historie. Opplev alt sammen på et opplevelsesrikt ekspedisjonscruise.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"nar-bor-du-reise-og-hva-kan-du-gjore","title":"Eventyr på verdens største øy","tags":[{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fjorder","id":"5Us4WaDaqVfnoLSXxKPgNi","slug":"fjorder","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Lokal historie","id":"38nXD3sthYDYf8W1JXBufa","slug":"lokal-historie","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Utflukter på land","id":"1INDwPqHhF2ln2RCkcjg0b","slug":"utflukter-pa-land","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Bærekraft","id":"4x7CNMnbfPCEBmIOHCUnpF","slug":"baerekraft","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Småby- og byvandringer","id":"6PQtzxQK4bpC9EsKplgjly","slug":"smaby--og-byvandringer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/CNXH0ugj7orY8Sk950MUl/4da9678c7bc2e6d47f712283f36ce573/Qeqertarsuaq__Greenland.jpg","imageAlt":"Kayaking, Qeqertarsuaq, Greenland"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Fra vulkanske utspring til tropiske øyer","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"560 km utenfor kysten av Vest-Afrika ligger Kapp Verde i et sammenløp av ulike miljøpåvirkninger. Disse 15 øyene, hvorav bare ni er bebodde, ligger på en tropisk breddegrad, men de er også påvirket av de tørre vindene fra Sahara-ørkenen. Samtidig blir de avkjølt av det tempererte tidevannet og strømmene fra Atlanterhavet. Disse faktorene har gjort det mulig for et noe særegent biologisk mangfold å utvikle seg på øygruppen og i det omkringliggende havet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Bissagosøyene ligger like utenfor kysten av Guinea-Bissau og de består av over 88 øyer og holmer, som er spredt i deltaet til Rio Geba og Rio Grande de Buba. De kan ha mye til felles med det tropiske fastlandet i øst, men saltvannshabitatet og den relative mangelen på menneskelig innblanding, har skapt en unik biosfære der jungelen møter havet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Havparadis","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Vannet rundt Kapp Verde har et betydelig nivå av biologisk mangfold på verdensbasis, både på grunn av beliggenheten og på grunn av den geologiske historien. Vulkansk aktivitet har skapt gigantiske korallfjell som stiger opp fra havbunnen, og disse skaper sjeldne havhabitater på en rekke ulike dybder. Det har blitt registrert hundrevis av fiskearter i vannet her, i tillegg til minst 17 hvalarter.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Se opp mot himmelen","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kapp Verde er utvilsomt et paradis for fugletittere. Når vi cruiser på vannet ved øygruppen, kan du se mange av de fascinerende sjøfuglene som er her enten midlertidig som trekkfugler, som snipe og skjestork, eller de som er her året rundt, som madeirisk havsvale, kjent i lokalområdet som jaba-jaba.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Isolert saltvann","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I 1996 ble Bissagosøyene erklært som et biosfærereservat av UNESCO, og du vil se hvorfor når du cruiser rundt øyene. Her er det relativt lite menneskelig utvikling og et bredt utvalg av ulike økosystemer, som mangrovesumper og kystsavanner. Dette har skapt et sårbart, men rikt habitat like utenfor kysten av Vest-Afrika.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"På øyene bor det mange ulike arter av havskilpadde, spesielt den utrydningstruede grønne havskilpadden, samt krokodiller og en rekke rokker og hai, som grå revhai og hammerhai. Her finner du også delfiner, vestafrikanske manater og selvfølgelig den kjente, men sjeldne saltvannsflodhesten.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Dyremagnetisme","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Glattkaretten kan ha brukt jordens magnetfelt til å navigere mye lenger enn menneskelige sjømenn. Etter å ha tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv alene og til sjøs, går hunnen bare på land for å legge egg. Selv om det fortsatt bare er en teori, mener marinbiologer at de kan bruke magnetitt, en jernforbindelse i hjernen, til å navigere i jordens magnetfelt og komme tilbake til nøyaktig den samme stranden der de ble klekket ut mange år tidligere.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Klaskende glad","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"En knølhval som dukker opp over havoverflaten er en av naturens mest fryktinngytende severdigheter. Kapp Verde er en av få kjente yngleplassene i Nord-Atlanteren for denne truede arten. Det er ikke uvanlig å se den fantastiske akrobatikken deres når de skyter seg opp fra sjøen og slår havoverflaten med finnene eller halefinnen. Selv om det er uklart om denne aktiviteten er en form for kommunikasjon, navigasjon, parasittkontroll eller bare ren moro, er det like fantastisk å oppleve det.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Synk eller svøm","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Selv om vi kan tenke på flodhester som dyr som lever i vann, har de en enorm buk og tette bein, og det gjør at de ikke er gode til å svømme på dypt vann. Dette gjøre at de vanligvis holder seg til grunne elvesystemer i ferskvann, men det gjelder ikke Bissagos-flodhestene, for de trives i saltvannslagunene og tidevannssumpene på øyene. De bruker hele dagen på å vasse i dette marine miljøet, og nyte fordelene med saltvannet uten risiko for å drukne.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"De vulkanske oddene av stein på isolerte Kapp Verde, sjøene rundt og himmelen over er fulle av liv, og den frodiggrønne tropiske øygruppen Bissagosøyene er en skattkiste av biologisk mangfold.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-i-vest-afrika-og-kapp-verde","title":"Dyreliv i Vest-Afrika og Kapp Verde","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Havskilpadde","id":"2jL2o5ZFH6wIf5UguqrMB7","slug":"havskilpadde","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fugler","id":"4z80je61agrmbNh09e6hGs","slug":"fugler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Saltvannsflodhest","id":"3tXnQjADP4a5Q0Eoy3mpOW","slug":"saltvannsflodhest","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/6riaS8Lr9nUU9e7bMmEPJm/60c24f3c98a3d7a3b078773c4cb023ce/West-Africa-HGR-147636_1920-_Photo_Getty_Images.jpg","imageAlt":"Hippo, West Africa"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Gitt de paradisiske omgivelsene i Mellom-Amerika og Karibia, så har vi full forståelse for at du kan føle deg litt misunnelig på det fargerike dyrelivet som har dette som sitt hjem. Du finner uten tvil dyrelivet fascinerende og fullt av særegenhet, enten det er snakk om dyr som holder til i en palmejungel eller i korallene i det varme, turkise vannet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sakte og stødig","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Seks av de syv kjente artene av havskilpadde finnes i denne regionen. En snorkletur, for eksempel i Belizes kjente barriererev, vil gi deg muligheten til å se glattkarett, ekte karett og grønne havskilpadder. Hvis du er heldig får du se den ikoniske havlærskilpadden på UNESCO-stedene i Bocas del Toro, en vakker øygruppe utenfor kysten av Panama.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Samme habitat, motsatte vaner","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Et høydepunkt på en valgfri fottur i skogene her, som Arenal-området i Costa Rica, er sjansen til å få øye på to vidt forskjellige dyr – aper og dovendyr. Du hører brøleapene før du ser dem – ropene deres kan høres hele 5 km unna. Hoppende klamreaper er vanligvis også i nærheten, så vel som kapusiner med hvite ansikter med sine karakteristiske svarte «capser».","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Eksperter på å svinge seg","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hemmeligheten til hvorfor klamreapene er så utrolig godt tilpasset et liv høyt oppe i trærne handler først og fremst om to ting. Det første er halen, som trolig er den kraftigste halen på noe dyr, og som klamreapen kan bruke til å støtte hele kroppen. Undersiden av der halen krøller har ikke pels og ligner på en håndflate, noe som gir ekstra godt grep. Den andre faktoren er klamreapens lange, slanke fingre som vikler seg sikkert rundt grener, og som ikke har tomler som kan komme i veien.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Dovendyrene er i motsetning til de støyende, urolige naboene stille og beveger seg usedvanlig tregt. Du vil se at de unngår enhver anstrengende aktivitet, og heller bare henger opp-ned i løvtrærne mens de spiser eller sover.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Trege, men supersterke","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Dovendyr har den laveste metabolske hastigheten av alle pattedyr, og det tar dem en måned å fordøye et enkelt blad når det passerer gjennom den permanent fulle firekammersmagen. Men utholdenheten, grepet og styrket er noe alle klatrere kan ønske seg. Fra det øyeblikket de er født, kan de løfte hele kroppsvekten opp med bare én arm. Selv med 30 % mindre muskelmasse enn dyr av lignende størrelse, er de fortsatt tre ganger sterkere enn en gjennomsnittlig person!","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Spennende, eksotiske fugler","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Mellom-Amerika og Karibia har et yrende fugleliv i sprakende farger, med mange sjeldne arter. Hvis du utforsker mayaruinene Altun Ha i Belize på en valgfri utflukt, får du muligheten til å speide etter 200 fuglearter. Et fugletårn gir deg uhindret utsikt over den vernede rødfotsulen i Half Moon Caye på Lighthouse Reef. På gåturer i Costa Rica kan man se regnbuetukan, gulkinnamazon eller en fantastisk ketsalar.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Tukanens viktigste verktøy","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Tukanens nebb utgjør vanligvis en tredjedel av hele kroppen. Det er laget av keratin, som er det samme proteinet som hår og negler er laget av. Nebbet har en hul bikakestruktur på innsiden, noe som gjør det lett. Det har også en takket kant, perfekt når tukanen skal skrelle frukt med utrolig presisjon. Tukaner regulerer blodstrømmen til nebbet for å kontrollere kroppstemperaturen, og er til og med kjent for å bruke nebbet til å balansere når de sover.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Et hav av levende farger","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I det krystallklare vannet i Karibia er korallrevene fylt med et utrolig mangfold av liv. Over 700 fiskearter lever her, fra den grasiøse keiserfisken til store rokker. Se for deg at du snorkler i det grunne vannet ved Isla de Providencia utenfor kysten av Colombia, og får øye på skilpadder, blekksprut og sjøstjerner blant korallene. Lykke.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Havets giganter","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Å se en flokk hvaler som spiser og bryter overflaten med akrobatiske hopp er et høydepunkt på hver ekspedisjon. Fra juli til midten av november migrerer knølhval fra Antarktishalvøya for å formere seg i det varme vannet rundt Costa Rica. Steinformasjonen på spissen av Cabo San Lucas, der Californiabukta møter Stillehavet, er et vakkert sted for å se knølhval på en valgfri utflukt.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Lekne delfiner","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Du kan kjenne igjen vanlige delfiner på den karakteristiske timeglassformen mens du ser etter dyreliv fra dekk. Sannsynligvis kan du se dem i tillegg til større tumlere ved baugen av skipet. En valgfri båtutflukt i vakre Huatulco nasjonalpark i Mexico, gir deg muligheten til å se disse lekne skapningene i sitt naturlige miljø.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det varme klimaet i regionen har skapt en rekke dyrelivshabitater: lavlandsregnskog, isolerte strender, mangrovevåtmarker og fosser – alle fulle av liv.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-i-mellom-amerika-og-karibia","title":"Dyreliv i Mellom-Amerika og Karibia","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Aper","id":"1knXsV3e2I3h0vIyBZStho","slug":"aper","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dovendyr","id":"4hftiijPUHG0CkgEkD1GgT","slug":"dovendyr","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fugler","id":"4z80je61agrmbNh09e6hGs","slug":"fugler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Definer","id":"jSQ9xxGcBzavAljh4O3OU","slug":"definer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Skilpadder","id":"60oQJxXysd0oqISEyIW8Yw","slug":"skilpadder","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tropisk fisk","id":"5DQWTEUAwlKbr7JrpOz9Vw","slug":"tropisk-fisk","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/676GIMXtsUVpcgYdkaML9K/8e29c41ba1c6050fa9bb1a4bd6d120e4/Toucan-Puerto-Limon-Costa-Rica-HGR-114217_1920-_Photo_Shutterstock.jpg","imageAlt":"Toucan, Puerto Limon, Costa-Rica"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Og at Grønlandshavet ligger ved Grønland er nok også ganske selvfølgelig for de fleste. Men dette havet er så mye mer. Les videre for å finne ut alt du bør vite om denne 1,2 millioner kvadratkilometer store vannmassen.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvor ligger Grønlandshavet?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønlandshavet er navnet på en del av havet som skiller Norge, Island, Svalbard og Grønland. Det grenser også til andre vannmasser: Polhavet i nord, Norskehavet i sørøst og av en passasje kalt Danmarkstredet i sørvest, som forvirrende nok ikke er i nærheten av det danske fastlandet. Mesteparten av sjøen ligger nord for polarsirkelen, selv om noen av delene nærmest Island ligger bittelitt lenger sør.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvor kaldt er Grønlandshavet?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kort fortalt: Veldig kaldt. Selv om temperaturen i vannet har steget jevnt siden 1985, er den alltid under frysepunktet. De høyeste temperaturene som noensinne er målt er registrert de siste par årene, men det varmeste har vært -0,8 °C. Selv om dette fremdeles er ganske kaldt, mener forskere at det er urovekkende. Faktisk stiger temperaturen i Grønlandshavet ti ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvilke skapninger lever i Grønlandshavet?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I følge kart fra middelalderen bor det gigantblekkspruter, flygende skilpadder og en hybrid av fisk og hest her. Virkeligheten er nok langt mindre fantastisk, men likevel holder noen interessante dyr til i det kalde havet. Grønlandshavet er hjemmet til både fisk, fugler og pattedyr.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"En av innbyggerne som kanskje skiller seg mest ut er klappmyssen. Dette er en selart som har flekkete skinn og en blære på hodet, som alle kjønnsmodne hanner kan blåse opp. Havet er et av de viktigste paringsstedene deres. Dessverre har seljakten i området og klimaendringer ført til at klappmyssen i dag er utrydningstruet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Andre utrydningstruede arter som er avhengige av Grønlandshavet er et stort antall hvaler. Både blåhval, finnhval, spermhval, narhval og hvithval holder til i Grønlandshavet. Alle er utrydningstruede.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvordan påvirker klimaendringene Grønlandshavet?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Havisen smelter med den raskeste hastigheten på 1500 år. Dette resulterer i at havnivået øker ganske raskt på Grønland, noe som har en direkte innvirkning på livet i havet. Smeltevann fra isfjell resulterer i at store mengder ferskvann ender opp i sjøen og senker saltinnholdet. Effekten av dette er mindre næringsstoffer i havet, som fører til mindre å spise for plankton og alger. Mindre plankton betyr mindre mat for fisken, og den minkende fiskebestanden resulterer i færre sjøpattedyr. Dersom denne trenden fortsetter, vil havet ha langt færre innbyggere de neste tiårene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønlandshavet yrer av liv, til tross for de arktiske temperaturene. Sel, hval og mange fascinerende fisker trives i de ideelle forholdene vannet tilbyr. Derfor er det bekymringsverdig at havet påvirkes av klimaendringer, noe som bevises av nedgangen i plankton- og fiskeantall. Hvis du drømmer om å se hvaler eller seler bør du dra før det er for sent.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Lær mer om Grønlandshavet","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hva vet folk flest om Grønlandshavet? Siden store deler av det ligger innenfor den nordlige polarsirkelen er det kanskje åpenbart at det er kaldt og fullt av isfjell.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"om-gronlandshavet","title":"Om Grønlandshavet","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønlandshavet","id":"2HHzem9nMIPNpk3PF5w6uy","slug":"gronlandshavet","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønlandsk jaktfalk","id":"56RPTQd2EP6zYHv6WtHXPY","slug":"gronlandsk-jaktfalk","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Miljøforpliktelse","id":"2NIYCatmhsfbBP3GGDIgVR","slug":"miljoforpliktelse","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Endrede klima","id":"XyIdtcUdflinfFGlfzw7v","slug":"endrede-klima","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Bærekraft","id":"4x7CNMnbfPCEBmIOHCUnpF","slug":"baerekraft","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Utforsker","id":"6N21x76eFw7hPekzSet0vt","slug":"utforsker","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Opplevelser","id":"2YeSEGQI2F4MNtE7IzIWt3","slug":"opplevelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/49nJDAKaV3lfXKRgPwT6Kn/5ca06a04201d2a2775d60de7e8784892/Isfjorden__Ilulissat_Gronland_Photo_Thomas_Haltner.jpg","imageAlt":"Isfjorden, Ilulissat Greenland"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Men klima bestemmes ikke bare av hvor langt mot nord landet ligger. Visse faktorer gjør at klimaet på Grønland ofte ikke føles like kaldt som en titt på termometeret skulle tilsi.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Her er fem interessante fakta om klimaet på Grønland.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":" ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Nordlige områder på Grønland får svært lite snø","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønland er dekket av 1,8 millioner kvadratkilometer is, noe som står for mer enn 80 % av landmassen, men det nordligste punktet er faktisk isfritt. Dette området er en halvøy kalt Peary Land som på grunn av den tørre luften har for lite snøfall til at det kan dannes isdekke. Dette regnes som en polar ørken, og selv ikke under siste istid var den dekket av isbreer.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"list-item"},{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Den lave luftfuktigheten på Grønland gjør klimaet varmere","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Lav luftfuktighet kan gjøre at kaldt vær føles varmere. Det er flere fordeler ved Grønlands lave luftfuktighet: fjerntliggende landskap kan sees tydeligere og luftkvaliteten sies å være blant den beste i verden. Så en tur til Grønland kan bokstavelig talt være som et friskt pust.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"list-item"},{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Tidspunktet for turen til Grønland bør settes med tanke på aktiviteter","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Valget av tidspunkt for å besøke Grønland bør baseres på hva du vil gjøre der. Grønland får 24 timers sollys om sommeren, et fenomen som kalles midnattssol. På den annen side opplever enkelte områder flere dager uten sollys om vinteren.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sommeren, med sine lange dager med midnattssol, er nok den beste årstiden for aktiviteter som fotturer og seiling. Det er også den optimale tiden for hvalsafari. Vinteren er best for de som ønsker å delta i snøbaserte aktiviteter som hundespannkjøring. Hvis du vil jakte på nordlyset, bør du legge besøket til mellom september og mars.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"list-item"},{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Gradestokken på Grønland går opp og ned","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Den laveste temperaturen som er observert på Grønland, var iskalde -66 °C på 1950-tallet. Grønland satte også nylig en rekord for kjøligste juli-temperatur, med -33 °C registrert i 2017. Flere sørlige bosetninger har imidlertid nylig nådd nye høyder om sommeren, blant annet Nuuk, hvor temperaturen steg til hele 24 °C i juni 2016.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"list-item"},{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Klimaendringene har avdekket en ny øy utenfor kysten av Grønland","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Et isdekke utenfor Grønlands kyst har trukket seg tilbake og avslørt at det som tidligere var antatt å være en halvøy forbundet med fastlandet, faktisk er en øy. Dette arealet er nå kjent som «Den varmende øya» eller Uunartoq Qeqertoq på inuittspråket, etter oppdagelsen i 2005. US Geological Survey har spekulert i at flere øyer kan komme til syne når isdekket tiner videre.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"list-item"}],"nodeType":"ordered-list"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønlands klima er definitivt kaldt. På enkelte steder og på bestemte tider av året kan det være ekstremt. Likevel kan klimaet på Grønland også være relativt komfortabelt. T-skjorte-vær forekommer fra tid til annen, og noen ganger er det faktisk veldig greit å ha med solkrem.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Grønlands nordligste punkt er kun 708 km unna Nordpolen og mesteparten av øya er nord for den nordlige polarsirkelen. Med den ekstremt nordlige beliggenheten kommer det neppe som noen overraskelse at klimaet på Grønland kan beskrives som arktisk.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"fakta-om-klimaet-på-gronland","title":"Fakta om klimaet på Grønland","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Miljøforpliktelse","id":"2NIYCatmhsfbBP3GGDIgVR","slug":"miljoforpliktelse","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Bærekraft","id":"4x7CNMnbfPCEBmIOHCUnpF","slug":"baerekraft","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Forelesninger om bord","id":"7kIRKI9tohBGuSpjZXE8a4","slug":"forelesninger-om-bord","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Lærerikt","id":"7F4afOIfk4ydt02dF9oNPq","slug":"laererikt","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Polarrev","id":"1wlrlA98S4R6TiRbdKcyC3","slug":"polarrev","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Arktisk flora","id":"6iD1xV4Y3VGDY2KP5niBBY","slug":"arktisk-flora","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønlandsk jaktfalk","id":"56RPTQd2EP6zYHv6WtHXPY","slug":"gronlandsk-jaktfalk","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys ","id":"18fcVgb4CILKe3613DWTLK","slug":"nordlys-","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fotografi","id":"dl0bTxedlYkEnescTnCZv","slug":"fotografi","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/1ZshklFWtMHasjnAvMIvaj/13a7062f18a5706a3d9140d28c26d5d4/Uunartoq__Greenland_Andreas_Kalvig_Anderson.jpg","imageAlt":"Uunartoq, Greenland"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"På et cruise til Grønland med Hurtigruten vil de reisende få en autentisk opplevelse av fortidens kultur og et enestående dyreliv. I et land dominert av innlandsis, finnes det et vell av naturattraksjoner. Se disse fascinerende faktaene om verdens største øy:","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"22-fascinerende-fakta-om-groenland","title":"22 fascinerende fakta om Grønland","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønlandsk jaktfalk","id":"56RPTQd2EP6zYHv6WtHXPY","slug":"gronlandsk-jaktfalk","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønlandshavet","id":"2HHzem9nMIPNpk3PF5w6uy","slug":"gronlandshavet","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Framstredet","id":"sFmlmaab55g5cuPKs2ZUh","slug":"framstredet","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Aktive opplevelser","id":"1tdpevrJPqWGKF5VpC9mRn","slug":"aktive-opplevelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Arktisk flora","id":"6iD1xV4Y3VGDY2KP5niBBY","slug":"arktisk-flora","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Polarrev","id":"1wlrlA98S4R6TiRbdKcyC3","slug":"polarrev","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys","id":"5UNSShvHawc7gMwCymppbN","slug":"nordlys","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isbre","id":"2bpqtDMpO8AEn66NSCpvQu","slug":"isbre","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Landinger","id":"7FaelB2eGBOkHzFE1171Kk","slug":"landinger","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys ","id":"18fcVgb4CILKe3613DWTLK","slug":"nordlys-","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fotografi","id":"dl0bTxedlYkEnescTnCZv","slug":"fotografi","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/yVJkqrEJIcU3gfIiWrNor/342cd7364396226f36973a6bb3ba0feb/Nunap_Isua_Thomas_Mauch.jpg","imageAlt":"Nunap Isua"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"8 fakta du ikke visste om isbjørner","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Den afrikanske jungelen har løven, Arktis har isbjørnen. Denne voldsomme skapningen ser kanskje ut som en kosebamse, men den er på toppen av næringskjeden og dominerer den isdekte villmarken. Hvis du er heldig, kan det hende at du får se en isbjørn under et cruise til Svalbard. Ta en titt på disse faktaene om isbjørnen – kongen av isen!","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"8-fakta-du-ikke-visste-om-isbjorner","title":"8 fakta du ikke visste om isbjørner","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Svalbard","id":"2gbYl70TVCL5cgZrRmq4dP","slug":"svalbard","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordvestpassasjen","id":"7dDJ4rgDtlVcTSZLbNmK29","slug":"nordvestpassasjen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isbjørn","id":"Ehb1ZZwrnt7YITXH7R7VZ","slug":"isbjorn","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Aktive opplevelser","id":"1tdpevrJPqWGKF5VpC9mRn","slug":"aktive-opplevelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Arktisk flora","id":"6iD1xV4Y3VGDY2KP5niBBY","slug":"arktisk-flora","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Polarrev","id":"1wlrlA98S4R6TiRbdKcyC3","slug":"polarrev","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys","id":"5UNSShvHawc7gMwCymppbN","slug":"nordlys","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/27CxCMTzotCksNKZd2bshb/8fa455672dd3a7cd86568864cad6c0ec/Polar_Bear_Cubs.jpg","imageAlt":"Polar Bear Cubs"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Et arktisk nettverk av liv","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Med under 60 000 mennesker som bor i et område på over 836 000 kvadratkilometer, forblir det meste av Grønland en ekte og uforstyrret villmark. Til tross for plasseringen på den nordlige breddegraden, kan et mangfold av dyreliv blomstre i de dype fjordene, på avsidesliggende øyer og langs den fredelige kysten. Hele øya er faktisk et helt enormt, sammenkoblet økosystem som skaper et nettverk av liv.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Med rundt fire femtedeler av Grønland dekket av et ugjestmildt isdekke, er det meste av dyrelivet rundt landets isfrie utkant. Hvis man legger sammen dette området, så er det omtrent på størrelse med Tyskland. Kystvann med mye fisk gir ideelle forhold for at landbasert liv kan blomstre, som sel og fugler, som er byttedyr for rovdyr inkludert isbjørn og fjellrev.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Varmt blod i et kaldt klima","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"De korte somrene og kalde vintrene på Grønland gjør det vanskelig å overleve for varmblodige dyr, men likevel er det ni ulike pattedyr som hører til her og som har tilpasset seg de barske omgivelsene. Alle har tykk pels for isolasjon, og tre arter – isbjørn, polarhare og polarrev – har hvit pels som gjør at de er godt kamuflert i snøen.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Gjennomsiktig pels","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Selv om de er klassifisert som et sjøpattedyr, er ikke isbjørn, som man kanskje skulle tro, en helt unik art. Faktisk er de egentlig en søsterart av brunbjørnen som har utviklet seg til å leve nord for den nordlige polarsirkelen. Disse varmblodige skapningene holder på varmen ved en kombinasjon av tett kroppsfett og gjennomskinnelig pels, bestående av hule hår som fanger luft og sprer lys. Overraskende nok er huden deres under all pelsen svart, noe som betyr at de kan absorbere solens stråler mer effektivt.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Et av de mer vanlige pattedyrene er moskusoksen, men den holder seg som regel borte fra steder hvor det bor mennesker. Selv om de viser seg sjeldnere, kan du også se varmblodige dyr som arktisk lemen, reinsdyr, røyskatt, arktisk ulv, jerv og isbjørn, som alle bor i avsidesliggende områder. Hver dag kan du se tamme grønlandshunder rundt noen av bosetningene, men de stammer ikke fra området, siden de kommer fra sibirske ulver.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Varmere enn ull","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Ved første øyekast kan man anta at moskusen er en type bisonokse, men sannheten er at de faktisk er nærmere beslektet med geiter. Dette kan forklare hvorfor pelsen på magen deres er så høyt verdsatt, og det hevdes at det er den varmeste og mykeste formen for ull på jorden. Quiviut, som det kalles av grønlendere, er tradisjonelt samlet inn fra røytet pels fra ville moskusokser hver vår og spunnet til garn for å lage luer og skjerf.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Livet ved kysten og sjøen","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Når vi seiler langs de uberørte kystlinjene av Grønland, kommer vi til å holde utkikk etter dyrelivet som er vanlige i denne delen av verden. Seksten arter av hvaler er registrert i kystfarvann, inkludert våge- og knølhval, mens spisende niser og delfiner har blitt observert i den matrike sjøen rundt fjordene. Disko Bay er det beste stedet for å se hval.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I tillegg finnes det et variert fugleliv, og rundt 230 arter har blitt observert å bo på Grønland enten året rundt eller i perioder som trekkfugler. Noen av disse er rovfugler. Rundt strendene kan du se rovmåker, havhester og polarmåker, mens på land er det vanlig å se lappspurv og snøspurv hekke.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Øyboere","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Snøspurven er unik ved at den er den nordligst hekkende landbaserte fuglen. Disse små hvite sangfuglene kommer til høyarktis om våren for å innta hekkeplassene sine. Ofte er plassene på nunatak, som er steinete fremspring i isfelt. Snøspurv bygger reir i sprekker i steinene, isolerer dem med fjær og pelsbiter, og de er en av få arter som bor på disse «øyene» i landskapet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Ekspedisjonsteamet tar deg med til stedene som de tidligere har erfart som de beste stedene for dyreliv, mens vitenskapssenteret har et vell av informasjon om lokal natur som du kan ta til deg for å få det beste ut av reisen til Grønland.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Langs den isfrie kanten av Grønland bor det ulike pattedyr og sjøfugler i havet, fjordene og de vernede områdene, så naturelskere kan få en unik villmarksopplevelse.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-paa-groenland","title":"Dyreliv på Grønland","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Polarrev","id":"1wlrlA98S4R6TiRbdKcyC3","slug":"polarrev","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønlandsk jaktfalk","id":"56RPTQd2EP6zYHv6WtHXPY","slug":"gronlandsk-jaktfalk","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/7wP6w8yKJS48QNsde3HxOj/e94111980bb64ca0ee22524b9323a2b1/bird-at-sea-hgr-128100_1920-photo_andrea_klaussner.jpg","imageAlt":"Greenland Gyrfalcon - Photo: Andrea Klaussner"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Pingviner er en av de mest kjente artene i Antarktis og på den sydlige halvkule. Det bor omtrent 12 millioner pingviner på det kalde kontinentet, alt fra små familier som vralter over isen, til store, majestetiske patriarker med svarte fjær som minner om en snippkjole.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Vi har snakket med eksperten vår, Rob Lidstone-Scott, for å lære flere spennende fakta om pingviner.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Pingviner er elsket verden over for sin motstandsdyktighet og sitt vinnende vesen. Her finner du 14 spennende fakta om pingviner i Antarktis og andre steder.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"14-morsomme-fakta-om-pingvinene-i-antarktis","title":"14 spennende fakta om pingviner","tags":[{"name":"Pingviner","id":"3kFURVrvkuujMFiNfmjJYj","slug":"pingviner","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Explorers-programmet","id":"3KVdkNAVZULdJggUIeip4k","slug":"explorers-programmet","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Utforsker","id":"6N21x76eFw7hPekzSet0vt","slug":"utforsker","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Landinger med ekspedisjonsbåter","id":"7MAJsXE8B8DVJQUPVLgiG2","slug":"landinger-med-ekspedisjonsbater","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Autentisk arktisk ekspedisjon","id":"2XGMTi1iRxnN1aVgLiRD9U","slug":"autentisk-arktisk-ekspedisjon","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/31jemLmsQPbZ7DV739qMre/3481852f4a1fb33b7b145089baaa2614/-DSF3627-8862290-Photo_Dan_Avila.JPG","imageAlt":"Penguins and MS Roald Amundsen in Antarctica. Credit: Dan Avila\n"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Navnet Paradise Bay kan skape assosiasjoner til en hvit sandstrand på en fjerntliggende tropisk øy, men det er i stedet et av verdens vakreste isdekte landskap.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvor er Paradise Bay? Paradise Bay er en bukt i nærheten av Lemaire og Bryde Island på vestkysten av Antarktishalvøya. Her kan du se ","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"https://www.travelhx.com/nb-no/stories/dyreliv-i-antarktis"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"enorme hvaler og lodne pingviner","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":", som må oppleves på en ","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"https://www.travelhx.com/nb-no/destinasjoner/antarktis/"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"reise til Antarktis","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":".","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Her er fem fakta om Paradise Bay.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Paradise Bay er et av de mange underverkene i Antarktis: Et frossent landskap hvor hvaler og pingviner lever mellom de isbrekledde fjellene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"paradise-bay-fakta","title":"Fem fakta om Paradise Bay i Antarktis","tags":[{"name":"Antarktis","id":"1bcGnQDn4TQ7ZmaSPGBFI6","slug":"antarktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Den antarktiske polarsirkelen","id":"2bNa9rkmWYQkBwZAOvYZHf","slug":"den-antarktiske-polarsirkelen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Sjøfugl","id":"791HrwaStjNoA1ZpOMMxH6","slug":"sjofugl","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fotturer","id":"1cEdfbyNsP60r80lcoQc4C","slug":"fotturer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Paradise Bay","id":"3yGs0u3PolzYmWMlgB2IJW","slug":"paradise-bay","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/51D92Z5JC9li7yHHPzOzC8/c8ba96b3db05fca5fce48af21dd0a8c1/crop_fe5_u8L0_82eba925-b0db-4f10-ab0d-6e7deea23529.jpg","imageAlt":"Nature scenery in Paradise Bay, Antarctica. Credit: Yuri Choufour"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sør-Georgia har ingen flyplass, så den eneste måten å komme hit på er via båt. Øya er kjent for sitt mangfoldige dyreliv (spesielt pingvin og sel), men det er også et historisk viktig sted. Her kommer en liste over de fem beste tingene du kan gjøre når du er på besøk. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Utforsk Sør-Georgias historie","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Historien til Sør-Georgia er like fascinerende som dets dramatiske landskap. Den første som utforsket øya, var kaptein James Cook, som gjorde krav på landet for britene i 1775, og stedet er fortsatt underlagt britisk styre. Huset til en forhenværende hvalfangstsjef er omgjort til South Georgia Museum, som gir besøkende anledning til å lære mer om øyas rike historie, naturarven og den lille, ustadige befolkningen.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Øya Sør-Georgia er et av verdens mest avsidesliggende steder. Her kan du følge i fotsporene til berømte oppdagere, besøke gravene deres og la eventyreren i deg boltre seg på et av planetens mest spesielle steder.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"ting-a-gjore-pa-sor-georgia","title":"De fem beste tingene å gjøre på Sør-Georgia","tags":[{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Sjøfugl","id":"791HrwaStjNoA1ZpOMMxH6","slug":"sjofugl","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Spaserturer i naturen","id":"WLqeUkGQ8rc62qTo1mFmS","slug":"spaserturer-i-naturen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Småby- og byvandringer","id":"6PQtzxQK4bpC9EsKplgjly","slug":"smaby--og-byvandringer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Spektakulært dyreliv","id":"2jbiw7Z41iVF1bka9J5l1K","slug":"spektakulaert-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Spektakulært landskap","id":"6YYvfq0T2LMZJIc3hLAIJA","slug":"spektakulaert-landskap","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vill, vakker natur","id":"06jWdKLXtHearqI6Iz8sF","slug":"vill-vakker-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/6Rtgkr6YSwC1byTi9pV2Jw/d2715d2cc6585177eefef88def8bca68/shackleton-grave_tim-hart.jpg","imageAlt":"Shackleton grave. \nPhoto: Tim Hart"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Utrolig nok er Antarktis faktisk som en ørken å regne.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Den lave nedbørsmengden her gjør at området defineres som en ørken, men plantelivet i Antarktis blomstrer til tross for ","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"https://www.travelhx.com/nb-no/stories/klimaendringer-i-antarktis"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"de krevende forholdene","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":".","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Mørket og kulden på kontinentet gjør at fotosynteseprosessen bare er mulig for de mest robuste planteartene. Det meste av landmassene ligger under et permanent teppe av is og snø, og det finnes lite åpen mark der plantene kan slå rot. Faktisk er det bare planteliv på 1 % av kontinentet, ","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"https://www.bas.ac.uk/media-post/antarctic-grass-thrives-in-a-changing-climate/"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"men dette er i endring","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":".","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det vokser mange planter i Antarktis til tross for det ugjestmilde landskapet og utfordrende klimaet, blant annet gress, lav, sopp og mose.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"planteliv-i-antarktis","title":"Plantelivet i Antarktis: Grobunn i villmarken","tags":[{"name":"Antarktis","id":"1bcGnQDn4TQ7ZmaSPGBFI6","slug":"antarktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Spektakulært landskap","id":"6YYvfq0T2LMZJIc3hLAIJA","slug":"spektakulaert-landskap","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Spektakulære landskap","id":"dVrOFmJhKyrywuD81woVg","slug":"spektakulaere-landskap","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Utrolige islandskap","id":"4jAWao4jFK6ZB4fTdPi3M5","slug":"utrolige-islandskap","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isfjell","id":"1rKYyhgj6xh1c8aG6UooSA","slug":"isfjell","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Pingviner","id":"3kFURVrvkuujMFiNfmjJYj","slug":"pingviner","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/4nK3BTF0mHnQVN5ZTIoe1d/8a3f2b40ac8f289f91aba4eb0ff86fd8/king-penguins_fortuna-bay_daniel-avis.jpg","imageAlt":"King Penguins, Fortuna Bay. \nPhoto: Daniel Avis"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"UTAS og IMAS utvikler forståelsen vår av effektene klimaendringer har på de skjøre økosystemene i Sør-Atlanterhavet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"university-of-tasmania-institute-for-marine-antarctic-studies","title":"University of Tasmania og Institute for Marine \u0026 Antarctic Studies","tags":[{"name":"Antarktis","id":"1bcGnQDn4TQ7ZmaSPGBFI6","slug":"antarktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Den antarktiske polarsirkelen","id":"2bNa9rkmWYQkBwZAOvYZHf","slug":"den-antarktiske-polarsirkelen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Arktiske øygrupper","id":"6Nh61zjxjBFSqbOOL9h8G8","slug":"arktiske-oygrupper","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Den nordlige polarsirkelen","id":"15DvpKFdW9obHFYFUrkI2K","slug":"den-nordlige-polarsirkelen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isfjell","id":"1rKYyhgj6xh1c8aG6UooSA","slug":"isfjell","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isbre","id":"2bpqtDMpO8AEn66NSCpvQu","slug":"isbre","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Island","id":"mr8grWTChzAW2i9YDDKrK","slug":"island","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Antarktis","id":"1bcGnQDn4TQ7ZmaSPGBFI6","slug":"antarktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Alaska","id":"4Xt1tiWXvLVPEXlezxObbK","slug":"alaska","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapsprogram","id":"75x5ok1Y6kUuK5M7kySkxS","slug":"vitenskapsprogram","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskap og geologi","id":"46KgcPo642LKZMpUIi7RlL","slug":"vitenskap-og-geologi","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapssenter","id":"6NiDuKXKaxUL1Y4N2VrrLR","slug":"vitenskapssenter","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/3XRFNevg9eGqxHUyzXgv83/305d6629ea7b3b77590957b5365e8fa3/citizen-science-danco-island-antarktis_genna_roland-min.jpg","imageAlt":"Vitenskapsprogram, Danco Island, Antarktis – Foto: Genna Roland"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Fra å ha en oppslukende hobby i barndommen, har dr. Emily Baxter nå gjort en karriere i fremste rekke innen forskning og naturvern. Nå er målet hennes å sørge for at gjestene våre får en oppslukende og interaktiv opplevelse om bord.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"head-of-guest-learning","title":"Dr. Emily Baxter | Leder for gjesteopplæring","tags":[{"name":"Crew Bio","id":"2625XczAAgI32MaecWV3ba","slug":"crew-bio","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys ","id":"18fcVgb4CILKe3613DWTLK","slug":"nordlys-","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"De britiske øyer","id":"5tLNn7OrPwDnUdPz6RLae9","slug":"de-britiske-oyer","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/7IBdSwRp0uOKnrHtiLBYNc/f0cd913ba9de0daa78258c19c4f4ef1a/Driving_the_underwater_drone.jpg","imageAlt":"Dr. Emily Baxter styrer undervannsdronen. Foto: Dr. Emily Baxter"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Finn ut mer om hvordan Penguin Watch bruker toppmoderne teknologi til å telle (og observere) pingviner i Antarktis.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"penguin-watch","title":"Penguin Watch","tags":[{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapssenter","id":"6NiDuKXKaxUL1Y4N2VrrLR","slug":"vitenskapssenter","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskap og geologi","id":"46KgcPo642LKZMpUIi7RlL","slug":"vitenskap-og-geologi","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapsprogram","id":"75x5ok1Y6kUuK5M7kySkxS","slug":"vitenskapsprogram","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønlandshvaler","id":"7opSxpte4tWmgqUlWauEIx","slug":"gronlandshvaler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Havliv","id":"1XtDRLHV3s6n6VTOXWl7l1","slug":"havliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/5fmCnvURN18JonOCIbn5PG/8bac2d73945e72913b0945c18d302b96/Telefon_Bay_Antarctica_HGR_151204_1920_Photo_Espen_Mills.jpg","imageAlt":"Pingviner i Telefon Bay, Antarktis – Foto: Espen Mills"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Ifølge Reuters tror 10 % av islendinger på overnaturlige vesner, mens like mange sier at de ikke tror på dem. Majoriteten på 80 % sier at de ikke har noen sterke meninger hverken den ene eller den andre veien, eller ikke vil utelukke at de eksisterer.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Troen på huldufólk, huldrefolk eller en type alv, på Island er nokså vanlig. Det sies i blant at når et veiutbyggingsprosjekt støter på problemer er det fordi huldrefolket er sinte, og et medium må kontaktes før arbeidet kan fortsette.  ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvis du reiser til Island har du en unik mulighet til å besøke steder med betydning for sagaøyas mytologi og folketro gjennom tusenvis av år. Skal vi tro de lokale innbyggerne, kan du til og med kanskje få øye på en alv eller et troll? Å lære om landets folketro er en fantastisk måte å oppleve islandsk kultur, og det er i hvert fall ikke en ordinær ferieopplevelse.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"For reiselystne som er åpne for det uvanlige eller litt sære, kan det å basere Islandsturen på myter og legender være en fantastisk måte å utforske landet på.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Her er noen overnaturlige vesener og steder å holde utkikk etter på Island.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Álfhól","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Uansett hvor du er på Island, om du er i en by eller midt uti villmarken, kan du støte på álfhól. Dette er små trehus som islendinger lager til alvene, slik at de skal ha et sted å bo. Du kan til og med få øye på bittesmå kirker, som er laget i et forsøk på å konvertere alvene til kristendommen. Disse alvehjemmene finnes i mange varianter, fra enkle til ganske forseggjorte små bygg. Det kan være artig å telle hvor mange du får øye på! Husk å ta masse bilder du kan vise til venner og familie hjemme, de har neppe sett alvehus før.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Viktige begivenheter for huldufólk","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det virker som at enkelte høytider lokker huldufólk frem fra gjemmestedene sine på Island. Hvis du er i landet på nyttårsaften, helligtrekongersdag (6. januar), midtsommerfeiringen eller natt til første juledag, får du kanskje høre folkeeventyr om alvene som har fest, eller se islendinger som tenner bål for dem. En islandsk tradisjon er å vaske huset og sette ut mat til huldufólket i julen, en tradisjon du kanskje har lyst til å ta del i om bord på skipet , hvis du er på tur med oss rundt denne tiden. Under islendingenes midtsommerfeiring, Jónsmessa, er aktiviteten særlig stor. Det sies at hvis du sitter ved et veikryss den natten, kan du møte huldufólk som tilbyr deg gaver. Men ifølge folkeeventyrene får du den største belønningen dersom du takker nei.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Vík-trollene","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvis du bestemmer deg for å besøke den vakre stranden med svart sand i Vík kan du møte på troll, i følge lokale legender. Denne landsbyen er verdt et besøk, da en av verdens mest spesielle strender ligger i utkanten av byen. Løfter du blikket ut mot havet kan du se de vulkanske steinformasjonene som kalles Reynisdrangar. Ifølge legendene er disse steinene faktisk troll som ble forvandlet til stein av solen, da de prøvde å dra skip i land.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sjøuhyrer","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Monstre, kjent som skrimsli på islandsk, bor i følge mange i sjøen. Reuters har snakket med Thorvaldur Fridriksson, som har studert sjøuhyrer. Han er åpen for at de faktisk kan eksistere.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"«Noen av disse monstrene er farlige», sa han. «Folk vil ikke snakke om dem fordi de er redde for å bli ledd av. Men cirka 70 % av jordkloden er dekket av hav, og hvem vet hva som gjemmer seg der?»","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Skrimsli er neppe en trussel når du skal på cruisereise til Island, men kanskje blir du liggende om kvelden og lure på hva som skjuler seg nede i det mørke farvannet?","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Noen tips til deg som skal reise til Island:","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Alveskolen","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvis du er veldig interessert i islandsk folketro er ","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"http://www.theelfschool.com/"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"alveskolen i Reykjavik","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":" verdt et besøk når du er i området. Skolen tilbyr korte kurs om alver, feer, troll, dverger og masse mer, slik at du kan oppdatere deg på islandsk folketro på null komma niks.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I følge skolen finnes det 13 ulike typer alver, og for at du skal kunne lære alt om dem har de utviklet en læreplan med tilhørende bøker. Skolen tilbyr også en guidet tur til områder det sies at huldufólket bor. Turen avsluttes på best mulig vis med kaffe og pannekaker, og du får til og med diplom! ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Ta med en god bok","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Har du lyst til å se steder av viktig betydning i islandsk folketro mens du er på Island? Da bør du vurdere å skaffe et eksemplar av \"","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"https://www.amazon.com/Travellers-Guide-Icelandic-Folk-Tales/dp/9979511907"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"The Traveller's Guide to Icelandic Folktales","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":"\" av Jón R. Hjálmarsson.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Denne boken fungerer som en turguide som inviterer deg til å utforske sagnomsuste steder i landet som knyttes til myter like gamle som Eddaene og frem til 1800 -tallet. Enten du vil bruke den på turen eller bare som lektyre på lugaren, er boken en fin følgesvenn i bagasjen under ditt neste cruise til Island.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Island er formet av is og ild, og den unike geologien gjør øya til et populært reisemål. Naturen her spiller også en viktig rolle i landets mange myter og legender. Her er alt du bør vite om islandsk folketro. \r","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"islandske-myter-og-legender","title":"Islandske myter og legender","tags":[{"name":"Aktive opplevelser","id":"1tdpevrJPqWGKF5VpC9mRn","slug":"aktive-opplevelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Arktisk flora","id":"6iD1xV4Y3VGDY2KP5niBBY","slug":"arktisk-flora","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Byturer","id":"7LbLpEDSv4Wdv5GqUsbToV","slug":"byturer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Utflukt","id":"LMqzQh5Us4hJm75GOSn0g","slug":"utflukt","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Explorers-programmet","id":"3KVdkNAVZULdJggUIeip4k","slug":"explorers-programmet","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Ild og is","id":"24moB3qgTFRHvjh7UtXBnw","slug":"ild-og-is","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fjorder","id":"5Us4WaDaqVfnoLSXxKPgNi","slug":"fjorder","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isbre","id":"2bpqtDMpO8AEn66NSCpvQu","slug":"isbre","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Skjulte perler","id":"1DZR48GDxgXd9Mx2SYiIqF","slug":"skjulte-perler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fotturer","id":"1cEdfbyNsP60r80lcoQc4C","slug":"fotturer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Historie og kultur","id":"5q56Oys0etVPf8CmDQk7J5","slug":"historie-og-kultur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isfjell","id":"1rKYyhgj6xh1c8aG6UooSA","slug":"isfjell","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Island","id":"mr8grWTChzAW2i9YDDKrK","slug":"island","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Islandshesten","id":"7oGtRNEJ7bQxkZA8DHli8X","slug":"islandshesten","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Kajakkpadling","id":"6QYmxXcVra3n1BalglPANM","slug":"kajakkpadling","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Landet av magi og is","id":"JraQI3atz23u3oFM1c3GV","slug":"landet-av-magi-og-is","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Reykjavik","id":"4vT1z0IuQpvyyzbihJtL8G","slug":"reykjavik","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Småby- og byvandringer","id":"6PQtzxQK4bpC9EsKplgjly","slug":"smaby--og-byvandringer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vikinghistorie og mytologi","id":"7veqbdee7eWcFUyFxfnjzM","slug":"vikinghistorie-og-mytologi","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/3B2fCgAyqtw6FNiWKS1lSq/6dbe723c6101d24eaf00fadd5a25a716/Fjords_Glaciers_Volcanoes.jpg","imageAlt":"Fjords, Glaciers And Volcanoes"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvor kan jeg se nordlys?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"De vanligste stedene å se nordlys på er i polarregionene, innen en radius på 2500 km rundt de magnetiske polene. Dette området kalles aurorasonen, eller auroraovalen. Jo lenger nord du befinner deg, desto større sjanse har du for å oppleve nordlyset. Det beste stedet å jakte på nordlyset er nord for den nordlige polarsirkelen (66°33’N), hvilket gjør ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Nord-Norge og Svalbard","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":" til noen av de beste stedene i verden å se nordlys.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Når kan jeg se det?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Selv om nordlyset teknisk sett er til stede mesteparten av året, så er det ikke mørkt nok til å kunne se det i sommermånedene, ikke engang nord for polarsirkelen. Den arktiske vintersesongen varer fra slutten av september til slutten av mars / begynnelsen av april. I denne perioden er den arktiske himmelen mørk nok til at nordlyset er synlig under de rette forholdene. Nordlyset er mest aktivt rundt jevndøgnene ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"i mars og september","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":".","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det vanligste tidspunktet å se nordlyset på er mellom ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"kl. 17.00 og 02.00","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":". Det pleier ikke å vise seg så lenge om gangen – noen ganger kun i noen minutter før det forsvinner, for så å komme tilbake igjen. Et bra nordlysshow kan vare bare rundt 15–30 minutter om gangen, men er du heldig kan det holde på i et par timer eller lenger.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"De beste forholdene for å kunne se nordlys er når himmelen er mørk og klar uten skyer. Noen hevder at nordlyset viser seg ved lave temperaturer, men dette stemmer ikke. Grunnen til at man kan se nordlyset bedre når det er kaldere, er fordi himmelen da har en tendens til å være skyfri.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvordan blir nordlys til?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Lysshowet vi ser fra bakken er forårsaket av ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"elektrisk ladede partikler","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":" fra verdensrommet som kommer inn i jordens øvre atmosfære i veldig høy hastighet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvordan kan jeg vite om nordlyset vil komme?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Prognoser kan også gi en pekepinn. Kp-indeksen regnes for å være den mest presise, den er mye mer nøyaktig enn værmeldingen. Prognosen viser planetens magnetiske indeks på en skala fra en til ni, der én er veldig lav aktivitet og ni er veldig høy aktivitet. ","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"http://www.gi.alaska.edu/AuroraForecast/Europe/"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det geofysiske instituttet ved universitetet i Alaska har en nettside","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":" som viser lysaktivitet i alle polarlysområdene. Du kan også sette deg på en e-postliste og motta varslinger på e-post når nordlysaktiviteten overstiger fire til fem på Kp-skalaen. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Blir nordlyset påvirket av solflekker?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Både ja og nei. Solsyklusen viser til antall solflekker som er på solens overflate. Denne syklusen varer mellom 11 og 15 år. Når solen er på sitt mest aktive og produserer mange solflekker, blir det kalt solmaksimum og når solflekkene er på sitt laveste, blir det kalt solminimum.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Nordlyset er ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"mest aktivt og mest intenst","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":" rundt solmaksimum, og i de tre til fire årene som følger. I denne perioden kan nordlyset sees lengre sørover enn vanlig. Dette er på grunn av det økte antallet elektrisk ladde partikler som treffer jorden. Men nordlyset i polarregionene er ikke avhengig av solflekkaktivitet i det hele tatt. Så ja, i noen tilfeller påvirker solflekker nordlyset, men dette ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"gjelder altså ikke områdene under auroraovalene","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":".","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Blir dyrene påvirket av nordlyset?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hunder bjeffer ofte mot himmelen når det er nordlys, noe som indikerer at andre dyr også kan være klar over at det er der. Selv om vi ikke kan si det helt sikkert, er det veldokumentert at det finnes ting dyr kan oppfatte som mennesker ikke kan. Det er mulig at dyr kan merke den naturlige forstyrrelsen som oppstår under et aktivt nordlys.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Lager nordlys lyd?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Flere folk som bor i nordlysområder, spesielt i inuittsamfunn, mener at de har hørt nordlyset lage lyd. Vitenskapelig virker ikke dette mulig ettersom ","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"lyd ikke har samme hastigheten som lys","nodeType":"text"},{"data":{},"marks":[],"value":". Nordlyset foregår 100 km oppe på himmelen, så hvis noe lager lyd, må det spres med samme hastighet som lyset, ellers vil lyden oppstå så lenge etterpå at de to ikke kan knyttes til hverandre. Det er blitt forsøkt å ta lydopptak av nordlyset, men hittil har ingen lyd blitt oppdaget.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Men ingenting innenfor vitenskapen er umulig. Det finnes teorier om at en form for elektrisk utladning fra nordlyset kan produsere lyd som vi kan høre, men dette er ennå ikke blitt bevist.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Blir nordlyset påvirket av måneskinn?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det kommer an på hvor intenst nordlyset er. Hvis nordlyset er svakt, vil måneskinnet påvirke sikten – sterkt måneskinn vil gjøre det vanskelig å se nordlyset, eller gjøre det helt usynlig. Den beste tiden å oppleve et spektakulært nordlys på er når det er nymåne.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Men hvis nordlyset er sterkt, kan det til og med sees i fullt måneskinn.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Er nordlys og sørlys det samme?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Nordlyset og sørlyset er speilbilder av hverandre. Når det er sommer på den nordlige halvkule og nordlyset er usynlig, så er det vinter i Antarktis og sørlyset vil være synlig, og motsatt.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Nordlyset er mer populært blant turister fordi nordområdene er lettere tilgjengelige, mer gjestmilde, og det er mer å se og gjøre der. I løpet av vinteren blir Antarktis omringet av tykk, drivende pakkis som gjør det nærmest umulig å reise dit. I Arktis derimot, gjør de bosatte områdene langs norskekysten, Alaska, nordlige Canada, Sør-Grønland, Island og nordover i Skandinavia og Russland det enkelt for turister å komme dit og oppleve nordlyset.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kan du se nordlys fra verdensrommet?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Både nordlys og sørlys er synlig fra verdensrommet. Astronauter på Den internasjonale romstasjonen har utsyn mot begge polarlysene på reisen rundt jorden. Men polarlyset du ser fra rommet er mye mindre variert enn det du ser på jorden. Dette er fordi aurorastrukturene vokser på himmelen og forandrer form avhengig av hvor langt du er fra dem. Det er mer variasjon i nordlyset du kan se fra bakken enn det du kan se fra verdensrommet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Har andre planeter aurora?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Mars, Jupiter og Saturn har alle aurora. Mange mener at det også oppstår på Uranus og Neptun. Lyset på Jupiter og Saturn produserer ultrafiolette og infrarøde utslipp som ikke er synlige for det blotte øyet, men som kan fanges opp av spesielle kameraer. Det kan hende det finnes synlig aurora der også, men det vil i så fall være veldig forskjellig fra det vi ser på jorden.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Mars har også aurora, men denne er helt forskjellig fra den på andre planeter ettersom Mars ikke har et globalt magnetisk felt, slik som jorden har. Auroraen er avhengig av planetens magnetiske felt, så den vises ikke i ringer slik vi ser fra jorden. Auroraen på Mars er mer lokalisert og forekommer bare på enkelte steder hvor det er magnetiske steiner på overflaten.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Er nordlys skadelig for mennesker?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Nordlyset foregår så høyt oppe i atmosfæren at det ikke er noen risiko for folk som ser det fra bakken.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Nordlyset i seg selv er ikke skadelig for mennesker, men de elektrisk ladde partiklene som produseres kan ha potensielt negative innvirkninger på infrastruktur og teknologi. Partiklene produserer elektrisk strøm som treffer jorden. I ekstreme tilfeller kan dette påvirke elektriske strømledninger, olje- og gassledninger, datanettverk og iCloud-systemer. Det kan også være en risiko for fly som flyr i veldig stor høyde. Men veldig få fly flyr så høyt, og om de gjør det, holder de ikke høyden lenge nok til at det utgjør noen fare.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvordan tar jeg bilder av nordlys?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Å fotografere nordlyset er ikke noen eksakt vitenskap. Det finnes en rekke variabler som spiller inn. Alle kameraer og objektiver gir forskjellige resultater, så litt prøving og feiling er nødvendig for å finne ut hva som fungerer best for deg. Det er også viktig å huske at ingen nordlys er like. Dette betyr at innstillinger som fungerer én natt, kanskje ikke vil fungere den neste. Men ikke la det ta motet fra deg. Eksperimenter med forskjellige innstillinger og se de varierte resultatene de gir, det er en del av moroa.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Ofte stilte spørsmål om nordlys","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sjekk ut veiledningen vår med de mest vanlige spørsmålene om det utrolige nordlyset.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"ofte-stilte-sporsmal-om-nordlys","title":"Ofte stilte spørsmål om nordlys","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys ","id":"18fcVgb4CILKe3613DWTLK","slug":"nordlys-","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys","id":"5UNSShvHawc7gMwCymppbN","slug":"nordlys","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Svalbard","id":"2gbYl70TVCL5cgZrRmq4dP","slug":"svalbard","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlyskatedralen","id":"4TxBD6rhNwMJ8rvSNAD5Iy","slug":"nordlyskatedralen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/3M43PfxBEi1YxV1K3ona1v/fce204c162f938191d66e9bd02e9d65f/Northern_Lights__Photo_Jan_R._Olsen.jpg","imageAlt":"Northern Lights, Norway. Photo Credit: Jan R. Olsen"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Antarktis er et sted med lave temperaturer og sterke vinder, og det er en underdrivelse å si at det ikke er et veldig behagelig habitat. I alle fall for de fleste dyr. Men dyrene som lever her er ikke som andre dyr. De er alle en inspirerende historie om tilpasningsevne, utholdenhet og samarbeid. La oss møte noen av dem.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kontinentets ikoner","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Åtte av verdens 17 pingvinarter lever i Antarktis og i det subantarktiske området. For eksempel lever adeliepingvin, ringpingvin, kongepingvin, gulltoppingvin, klippehopperpingvin, keiserpingvin og magellanpingvin her. Rundt tolv millioner pingviner lever i relativt milde forhold på Antarktishalvøya.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Du vil aldri glemme opplevelsen av å gå i land for å besøke en pingvinkoloni. Ja, de er bråkete, og det er nok ikke mange som ville beskrive lukten deres som sjarmerende, men du kommer ikke til å bry deg. Selv om vi sørger for å holde god avstand så vi ikke forstyrrer dem, vil det være en stor opplevelse å se disse sjarmerende skapningene holde på med sitt.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"En kåpe som passer for en pingvin","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Alle pingviner som bor i Antarktis har fjær som fungerer utelukkende som isolasjon. Pingvinfjær er korte, tettpakkede og smart nok også overlappende. Strukturen og måten fjærene sitter på, hjelper dem med å fange luft rundt hele kroppen. Et tykt lag med fett rett under huden fullfører «rustningen» de varmblodige pingvinene trenger, ikke bare for å overleve, men for å kunne klare seg meget godt på det kaldeste stedet på jorden.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Kjempene i havet","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sørishavet er fôringsplass for mange hvalarter: blåhval, finnhval, knølhval, vågehval, spekkhugger, sørkaper og spermhval. Kanskje vi får se disse fantastiske kjempene nær skipet, og er vi heldige bryter de overflaten med et akrobatisk hopp.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Dype åndedrag","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvaler er ikke fisk, de utgjør en egen gruppe av pattedyr. Og som alle andre pattedyr må hvaler puste. Dette tvinger dem opp til overflaten ca. hvert 20. minutt. Alle hvalartene som er observert i Antarktis har måttet migrere langveis fra, noe som vanligvis innebærer at de har svømt tusenvis av kilometer. Det er mange åndedrag bare for å komme hit. Selv med en overflod av mat som kommer av den antarktiske sommerens 24-timers sollys, glemmer hvaler aldri å ta en pause fra matgildet døgnet rundt for å komme til overflaten og puste.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Et selreservat","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Med løkformet kropp og hode, kort snute og uttrykksfulle, sjelfulle øyne, er det få dyr som er så yndige som weddellselen. Og hvis vi er så heldige at vi får se en weddellselunge, vil den være ti ganger søtere.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Selene i Antarktis er ekstremt godt tilpasset til de frosne forholdene på grunn av det tykke laget av spekk og pels. Seks forskjellige selarter lever i antarktiske farvann: Ross-sel, weddellsel, krabbeetersel, leopardsel, pelssel og elefantsel. Fire av disse artene er ishabitatspesialister, og de yngler på havisen om våren. Leopard- og ross-seler har en tendens til å unngå grupper, mens weddell- og krabbeeterseler danner grupper eller kolonier for yngel.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Sel er kjøttetere og spiser, avhengig av arten, fisk, blekksprut og krill. Leopardselen spiser også pingviner og andre seler. Seler kan dykke mer enn 600 meter på jakt etter mat og har spesialtilpassede øyne for å kunne se under vann selv når det er lite lys. Mens de er under vann, kan selene kalle på hverandre, og dette kan noen ganger høres over isen.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Forskjellen ligger i ørene","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Det er to naturlige grupper av sel: ekte sel og pelssel. Ekte sel skiller seg fra pelsseler, som sjøløver, ved at de ikke har ytre ører og ikke kan gå på alle fire. Pelssel er også mindre, med voksne hunner som bare veier 150 kg. Ekte seler kan være mye større. En sjøelefantokse kan for eksempel veie imponerende 4 tonn!","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"En fugletitters paradis","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Pingvinen er ikke den eneste fuglen i Antarktis. Av de utallige grunnene til å dra på et ekspedisjonscruise til Antarktis, er det å oppleve det rike fuglelivet definitivt en av dem. Bortsett fra pingvinene, er Antarktisslirenebb den eneste fuglen som er hjemmehørende i Antarktis. Men regionen er en fugletitters paradis, med millioner av fugler fordelt på 46 arter som ikke er hjemmehørende her. Hold utkikk etter vandrealbatross, lire, kjempepetrell, stormsvale, blåøyd skarv, dykkpetrell, storskarv, slirenebb, rovmåke, måke og terne.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Antarktis er det eneste kontinentet uten betydelig planteliv og ingen innfødte landpattedyr, krypdyr eller amfibier. Selv i det ekstreme miljøet i Antarktis er det fullt av liv. Ishavet, isolerte isfjell og snødekte ørkenområder er hjem til et dyreliv som overrasker og sjarmerer alle som kommer på besøk.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"dyreliv-i-antarktis","title":"Dyreliv i Antarktis","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Pingviner","id":"3kFURVrvkuujMFiNfmjJYj","slug":"pingviner","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fugler","id":"4z80je61agrmbNh09e6hGs","slug":"fugler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Seler","id":"2KlRq5WhzcVQTLkPWk4u9v","slug":"seler","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/5kDmadH89kHJuCVGu34bhB/c307540e653a0f1655a3ba11322840f0/Penguins-Galindez-Island-Antarctica-HGR-141585_1920-_Photo_Ingemund_Ska_lnes.jpg","imageAlt":"Penguins on Galindez Island, Antarctica. Photo: Ingemund Skålnes"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"En flytende skog ","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvis du spør en sjømann eller dem som går på stranden i Karibia om sargassotang, forteller de nok at disse flytende skogene er en stor plage, både for skip og for dem som bader. En marinbiolog vil nok derimot fortelle deg om hvordan disse gylne tangmattene flyter rundt i tropiske deler av Nord-Atlanterhavet. Der gir sargassotangen mat og husly til nyklekkede havskilpadder og over 100 fiskearter. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Svever over havet ","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"På de transoseaniske seilingene våre får du utsikt over det safirblå havet og mange av skapningene som bor der. Men ikke glem å se opp! Himmelen over Atlanteren byr nemlig på en rekke sjøfuglarter. Mange fugler, som tøyleterne og brunnoddy, er avhengige av havet for å få tak i mat. De lander kun for å hekke. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Under seilas nær ekvator kan du se etter tropiske sjøfugler. Kanskje møter du på en sulefugl, som kalles «booby» på engelsk. Navnet kommer av det spanske ordet «bobo», som betyr «dum». En av grunnene til dette navnet skal være mangelen på frykt når den landet på skip. Den fryktløse adferden gjorde den til et enkelt måltid for sultne sjømenn. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Utenfor kysten av Sør- eller Mellom-Amerika, kan du se opp for fregattfugler som svever med de tynne vingene sine og forfølger andre fugler for å snappe til seg byttet deres. Denne strategien er kjent som «kleptoparasitisme», og den gjør at fregattfuglen kan bruke mindre energi når den skal skaffe mat, selv om det krever mye smidighet. Disse sjøfuglene er noen skikkelige bøller. De plager til og med andre fugler helt til de gulper opp mat de allerede har spist, som fregattfuglene deretter forsyner seg av. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Når havet og himmelen møtes ","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Du kan komme over en særegen fisk som «flyr» over vannet. Det finnes 40 flygefiskarter, som ser ut til å fjerne grensen mellom fugl og sjødyr. De er en uvurderlig matkilde for sultne sjøfugler ute på åpent hav. Fuglene kan plukke flygefisk fra havets overflate når fisken prøver å unnslippe rovdyr under vann. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Flygefiskens «flukt» begynner under _ vann, hvor den tar fart før den dukker opp på overflaten. Der åpner den de vingelignende brystfinnene sine, mens den holder den nedre delen av halefinnen i vannet. Deretter bruker den denne delen av halefinnen som drivkraft fremover, før den faller i vannet med et plask. Bruken av halen gjør at den kan gli mye lenger enn den kunne med bare fremdrift. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[{"type":"bold"}],"value":"Pattedyr under vann ","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-2"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Vær alltid på utkikk etter hvaler og delfiner! Til tross for at de lever i havet, er de faktisk pattedyr. Derfor kan du se dem komme opp til overflaten for blåse vann og luft gjennom blåsehullet. Det er en stor opplevelse å se de spektakulære piruettene til skruedelfinene eller det smilende fjeset til tumlerne. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"I det åpne, tropiske havet kan du se havskilpadder blant store matter av sargassotang, eller få et glimt av en som kommer til overflaten for å trekke luft. Disse reptilene kan holde pusten i flere timer av gangen. De dykker hundrevis av meter for å spise ålegress, krabber, fisk, bløtdyr og andre havdyr. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Atlanterhavet er planetens nest største hav, og er rikt på biologisk mangfold. Dette er hjemmet til mange forskjellige dyrearter. Hold utkikk etter noen av de synligste formene for liv.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"transoseanisk-dyreliv","title":"Dyreliv på transoseaniske cruise","tags":[{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Flygefisk","id":"20uZOFhWjvmvdh7cj9gXvY","slug":"flygefisk","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Definer","id":"jSQ9xxGcBzavAljh4O3OU","slug":"definer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Fugler","id":"4z80je61agrmbNh09e6hGs","slug":"fugler","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/26qGJVGownPgqY9sIxvW65/8e35db7eb19cbb796ca7ec959b37222a/Chiriguano-Bay-Antarctica-HGR-151240_1920-_Photo_Espen_Mills.jpg","imageAlt":"Chiriguano Bay, Antarctica - Photo: Espen Mills"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hva har skapt vulkanene på Island?","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":" ","nodeType":"text"},{"data":{"uri":"/expeditions/destinations/iceland-cruises"},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Island","nodeType":"text"}],"nodeType":"hyperlink"},{"data":{},"marks":[],"value":" ligger på Den midtatlantiske ryggen og er et midtpunkt for seismisk aktivitet. De østlige områdene ligger på Den eurasiske kontinentalplaten, mens de vestlige områdene ligger på Den nordamerikanske kontinentalplaten. Når disse to enorme platene støter mot hverandre, skyves deler av jordskorpen opp, noe som skaper det vulkanske landskapet på Island. I gjennomsnitt har en av vulkanene ett stort utbrudd hvert femte år. Heldigvis er det meste av landet ubebodd, og lokalbefolkningen blir sjelden rammet. Og denne aktiviteten som skaper disse potensielt farlige, men geologisk attraktive kjennetegnene, forsyner også landet med ubegrenset, ren geotermisk energi og varme kilder.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Fantastiske fakta om Islands vulkaner","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"På Island finnes det omkring 130 vulkaner fordelt på 30 forskjellige vulkanske systemer. Heldigvis har bare 18 av disse hatt utbrudd siden 871 e.Kr. da landet ble bebodd av mennesker. Men de aktive vulkanene har regelmessige utbrudd, ofte under isbreer. De forårsaker ofte det som kalles jøkullaup, der den varme magmaen og kalde isen danner en uvanlig innsjø av smeltet væske.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Eyjafjallajökull-vulkanen","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Eyjafjallajökull på Suðurland ble berømt i 2010 da et utbrudd under isbreen skapte skyer av røyk og aske som føyk over Europa og stanset mesteparten av all regional luftfart i flere uker. Utbruddet var større enn tidligere, og nysgjerrige skuelystne ble anbefalt å holde seg borte. Dette enorme utbruddet dannet to nye fjell, som ble oppkalt etter den norrøne guden Tors to sønner, Magne og Mode.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Thrihnukagigur-vulkanen","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Thrihnukagigur, som befinner seg halvveis mellom Reykjavik og turistruten Golden Circle, er populær både blant lokalbefolkningen og tilreisende av én magisk grunn – det er den eneste vulkanen i hele verden du faktisk kan gå inn i. På innsiden av det lille krateret er det et digert magmakammer som en gang i tiden var fylt med glovarm lava. Selve kammeret er omtrent på størrelse med en fotballbane, og du kan utforske en labyrint av underjordiske grotter som snor seg ned til en dybde på 200 meter.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Laki-systemet","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Dette vulkansystemet på sørsiden av Island anses som landets dødeligste. Vulkansystemet befinner seg under isbreer og spyr ut røyk, aske og lava med en utrolig kraft når det har utbrudd. Da Lakagígar (bokstavelig «Lakis kratere») hadde et utbrudd i 1783, døde 10 000 mennesker, en femtedel av befolkningen, som følge av ettervirkningene, deriblant ekstrem matmangel og dårlig luftkvalitet.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hekla","nodeType":"text"}],"nodeType":"heading-3"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hekla har rykte på seg for å være inngangsporten til helvete og ligger bare en kort biltur unna hovedstaden sørvest på Island. Uforutsigbarheten og den korte avstanden til Reykjavik betyr at den kan ha en katastrofal effekt på Island. Selv om utbruddene pleier å være store, var det siste utbruddet i 2010 ganske mildt og påførte landet få skader.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Til tross for den mulige faren Islands vulkaner representerer, er de gjenstand for beundring, hovedsakelig på grunn av det vakre landskapet de danner. Denne svært aktive og mangfoldige regionen er et av verdens mest geologisk aktive steder, noe som gjør en tur til landet av is og ild en unik og fengslende opplevelse.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Island er kjent som landet av is og ild – på øya finnes det mer enn 130 vulkaner, og mange av dem er fortsatt aktive. Noen stiger like høyt til værs som de omkringliggende fjelltoppene, mens andre er skjult under enorme isbreer. Det vulkanske landskapet på Island er svært interessant og mangfoldig.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"islands-vulkaner","title":"Islands majestetiske vulkaner","tags":[{"name":"Islandshesten","id":"7oGtRNEJ7bQxkZA8DHli8X","slug":"islandshesten","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Island","id":"mr8grWTChzAW2i9YDDKrK","slug":"island","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vulkaner","id":"EMw8He0lhiQvOLS4QqnKE","slug":"vulkaner","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vulkanomgivelser","id":"SKN7wNz5Bhwjk12T0gn1l","slug":"vulkanomgivelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Svarte vulkanske bergarter","id":"4prVAUdXrULjOBj2Sn0FzR","slug":"svarte-vulkanske-bergarter","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Arktisk flora","id":"6iD1xV4Y3VGDY2KP5niBBY","slug":"arktisk-flora","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Spaserturer i naturen","id":"WLqeUkGQ8rc62qTo1mFmS","slug":"spaserturer-i-naturen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Småby- og byvandringer","id":"6PQtzxQK4bpC9EsKplgjly","slug":"smaby--og-byvandringer","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vikinghistorie og mytologi","id":"7veqbdee7eWcFUyFxfnjzM","slug":"vikinghistorie-og-mytologi","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Tales of the Arctic","id":"3ER6xBSFKrlgEgbKeL7cCg","slug":"tales-of-the-arctic","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/26oJkvpPoDmNhQ7bylsKCf/5c440958bd3bf97e57491dd701b15ce0/eldfell-island-volcano-hgr-115662-karsten-bidstrup.jpg","imageAlt":"Eldfell Volcano in Iceland. Photo: Karsten Bidstrup"},{"body":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Hvalene er jordens største dyr, og de kan bli opptil 30 meter lange og veie 200 tonn. Disse snille kjempene befinner seg øverst i næringskjeden og spiller derfor en nøkkelrolle for den generelle tilstanden til marine miljøer. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"},{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Når du går om bord på et ekspedisjonscruise, kommer du til å reise til noen av de mest fjerntliggende og uberørte stedene i verden. Ekspedisjonsplanene våre er aldri helt fastlåste. Kapteinene skifter ofte kurs når nye muligheter byr seg, som å se dyreliv, slik at du får enda større muligheter til å se disse vakre skapningene i sitt naturlige miljø.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Fra de islagte landskapene i Antarktis til Costa Ricas tropiske farvann: Hvaler er ofte lettere å finne enn man kanskje skulle tro. Her er de mest populære hvalsafaridestinasjonene og den beste tiden å se dem på.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"populare-destinasjoner-for-hvalsafari","title":"7 populære destinasjoner for hvalsafari","tags":[{"name":"Antarktis","id":"1bcGnQDn4TQ7ZmaSPGBFI6","slug":"antarktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Den antarktiske polarsirkelen","id":"2bNa9rkmWYQkBwZAOvYZHf","slug":"den-antarktiske-polarsirkelen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Paradise Bay","id":"3yGs0u3PolzYmWMlgB2IJW","slug":"paradise-bay","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Kysteventyr","id":"iu5nywysZ4UPqOzWSllX8","slug":"kysteventyr","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Arktiske øygrupper","id":"6Nh61zjxjBFSqbOOL9h8G8","slug":"arktiske-oygrupper","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Den nordlige polarsirkelen","id":"15DvpKFdW9obHFYFUrkI2K","slug":"den-nordlige-polarsirkelen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isfjell","id":"1rKYyhgj6xh1c8aG6UooSA","slug":"isfjell","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isbre","id":"2bpqtDMpO8AEn66NSCpvQu","slug":"isbre","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Costa Rica","id":"6Cl6CMGhJGT2boOnjIDXfL","slug":"costa-rica","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Falklandsøyene","id":"4wk5x9St8wHgsU8XXKz58I","slug":"falklandsoyene","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Island","id":"mr8grWTChzAW2i9YDDKrK","slug":"island","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Antarktis","id":"1bcGnQDn4TQ7ZmaSPGBFI6","slug":"antarktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Alaska","id":"4Xt1tiWXvLVPEXlezxObbK","slug":"alaska","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/3gwhxnaFXsTAAhnwAbyYxQ/169db765174b2b9720d8c5441c59b282/Humpback_whale_in_Alaska_Photo_John_Chardine_Hurtigruten_Expeditions.jpg","imageAlt":"Humpback whale in Alaska - Photo Credit: John Chardine"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"ORCA er en av Storbritannias ledende naturvernorganisasjoner innen bevaring av hvaler og delfiner. De er opptatt av å beskytte disse vakre dyrene og habitatene deres i både britiske og europeiske farvann.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"orca","title":"ORCA","tags":[{"name":"Vitenskapsprogram","id":"75x5ok1Y6kUuK5M7kySkxS","slug":"vitenskapsprogram","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Otto Sverdrup","id":"7wRFZQzQKsEXLBkMs2jPzt","slug":"ms-otto-sverdrup","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Havliv","id":"1XtDRLHV3s6n6VTOXWl7l1","slug":"havliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/1rXYgo0RLPa4kGiN29yuC5/1d4e584f2b77457420f2b7fca63d95d4/712A0220_copy.jpg","imageAlt":"ORCA-spesialist om bord på MS Maud. Foto: Tom Woodstock / Ultrasharp"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Happywhale er et globalt folkeforskningssprosjekt som ble etablert i 2015. Målet var å få en bedre forståelse av disse fantastiske skapningene.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"happywhale","title":"Happywhale","tags":[{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapssenter","id":"6NiDuKXKaxUL1Y4N2VrrLR","slug":"vitenskapssenter","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskap og geologi","id":"46KgcPo642LKZMpUIi7RlL","slug":"vitenskap-og-geologi","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapsprogram","id":"75x5ok1Y6kUuK5M7kySkxS","slug":"vitenskapsprogram","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønlandshvaler","id":"7opSxpte4tWmgqUlWauEIx","slug":"gronlandshvaler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Havliv","id":"1XtDRLHV3s6n6VTOXWl7l1","slug":"havliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/5IHYhIzLcilbfwLvvzjIZq/7ff2d5caf5909cda98334a48ca7d46d0/YURI-CHOUFOUR-20220211-WILHELMINABAY-YURICHOUFOUR-04588-13942279-Photo_Yuri_Matisse_Choufour_1920.jpg","imageAlt":"Merker på en hvals halefinne i Wilhelmina Bay, Antarktis. Foto: Yuri Choufour"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Oppdag hvorfor det for Lead Activity Guide Rubio ikke er så stor forskjell på MS Maud og kajakken hans. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"mot-ekspedisjonsteamet-ledende-aktivitetsguide","title":"Antonio Rubio | Ledende aktivitetsguide","tags":[{"name":"Antarktis","id":"1bcGnQDn4TQ7ZmaSPGBFI6","slug":"antarktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Den antarktiske polarsirkelen","id":"2bNa9rkmWYQkBwZAOvYZHf","slug":"den-antarktiske-polarsirkelen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Paradise Bay","id":"3yGs0u3PolzYmWMlgB2IJW","slug":"paradise-bay","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Kysteventyr","id":"iu5nywysZ4UPqOzWSllX8","slug":"kysteventyr","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Arktiske øygrupper","id":"6Nh61zjxjBFSqbOOL9h8G8","slug":"arktiske-oygrupper","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Den nordlige polarsirkelen","id":"15DvpKFdW9obHFYFUrkI2K","slug":"den-nordlige-polarsirkelen","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isfjell","id":"1rKYyhgj6xh1c8aG6UooSA","slug":"isfjell","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Isbre","id":"2bpqtDMpO8AEn66NSCpvQu","slug":"isbre","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Costa Rica","id":"6Cl6CMGhJGT2boOnjIDXfL","slug":"costa-rica","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Falklandsøyene","id":"4wk5x9St8wHgsU8XXKz58I","slug":"falklandsoyene","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Grønland","id":"2yo1LbyTqmriY1qv3mQoYA","slug":"gronland","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Island","id":"mr8grWTChzAW2i9YDDKrK","slug":"island","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Antarktis","id":"1bcGnQDn4TQ7ZmaSPGBFI6","slug":"antarktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Alaska","id":"4Xt1tiWXvLVPEXlezxObbK","slug":"alaska","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/61uIRPyuigcFsapp8aceOo/bace5553bf13f1edb5acf8c934602635/antonio-rubio-lead-activity-guide-expedition-team-ms-maud-credit-tom-woodstock-712A0101.jpg","imageAlt":"Antonio Rubio, Lead Activity Guide with the Expedition Team onboard MS Maud. Photo: Tom Woodstock / Ultrasharp"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"With a passion for travel and wildlife, Lauren is in the perfect place onboard MS Maud, sharing her knowledge and love for whales and dolphins. \n","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"meet-the-crew-orca-specialist","title":"Lauren Peach | ORCA Specialist","tags":[{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Expedition Team","id":"P3qs4X7VAhC09yuXhwhgJ","slug":"expedition-team","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapsprogram","id":"75x5ok1Y6kUuK5M7kySkxS","slug":"vitenskapsprogram","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapssenter","id":"6NiDuKXKaxUL1Y4N2VrrLR","slug":"vitenskapssenter","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Forelesninger om bord","id":"7kIRKI9tohBGuSpjZXE8a4","slug":"forelesninger-om-bord","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Foredrag og samtaler","id":"6hOTUAZFSiBop48xDxZXDn","slug":"foredrag-og-samtaler","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Lærerikt","id":"7F4afOIfk4ydt02dF9oNPq","slug":"laererikt","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/6iejZPkvlm63S7V5BuJ1Mu/6f31d61ec9e59178c2a9f63447d16c5a/lauren-peach-orca-credit-tom-woodstock-712A0024_copy.jpg","imageAlt":"Lauren Peach, ORCA Representative with the Expedition Team onboard MS Maud. Photo: Tom Woodstock / Ultrasharp"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Discover why this proud Ship Mother loves her role and the view out of her office window. ","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"meet-the-crew-hotel-manager","title":"Michelle Singleton | Hotel Manager","tags":[{"name":"Crew Bio","id":"2625XczAAgI32MaecWV3ba","slug":"crew-bio","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys ","id":"18fcVgb4CILKe3613DWTLK","slug":"nordlys-","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"De britiske øyer","id":"5tLNn7OrPwDnUdPz6RLae9","slug":"de-britiske-oyer","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/faEOnvFyRal0mE3uCHw6z/2e3ed6b96a09f802ddb7111357d1079d/michelle-williams-hotel-manager-ms-maud-credit-tom-woodstock.jpg","imageAlt":"Michelle Singleton, Hotel Manager onboard MS Maud. Photo: Tom Woodstock / Ultrasharp"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"With his bubbly and smiley personality, there is no problem or query that Julio isn't able to help with. Loved by guests and crew he is the beating heart of MS Maud, be sure to ask him for local recommendations as well! \n","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"meet-the-crew-reception-manager","title":"Julio Cesar Silva | Reception Manager","tags":[{"name":"Crew Bio","id":"2625XczAAgI32MaecWV3ba","slug":"crew-bio","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordkapp","id":"1f3fgFaf8L1Tomht9wLtac","slug":"nordkapp","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Utflukter på land","id":"1INDwPqHhF2ln2RCkcjg0b","slug":"utflukter-pa-land","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/6JgdqJQJUQWBYsdHEb1Zen/e3e2e1d7bc627162ab9d2ec4bb0f7e31/712A5193-Edit_copy.jpg","imageAlt":"Julio Cesar Silva, Reception Manager onboard MS Maud. Photo: Tom Woodstock / Ultasharp"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Verena er historisk. Hun er den første sjefsforskeren på et cruiseskip, og hun har vært banebrytende ved å bidra til utviklingen av vitenskapsprogrammet vårt slik det er i dag. Verena har skapt en ikonisk arv – men hun er ikke ferdig enda.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"forskningsteam-sjefsforsker","title":"Dr. Verena Meraldi | Sjefsforsker","tags":[{"name":"Crew Bio","id":"2625XczAAgI32MaecWV3ba","slug":"crew-bio","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys ","id":"18fcVgb4CILKe3613DWTLK","slug":"nordlys-","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"De britiske øyer","id":"5tLNn7OrPwDnUdPz6RLae9","slug":"de-britiske-oyer","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/4CE6YcqjTrMZ10v4QyoGJS/a613da5dcb91c160e9d8f7f3828f73cf/Verena-Meraldi-HGR-147895_1920-Photo_Andrea_Klaussner.jpg","imageAlt":"Verena Meraldi, sjefsforsker – Foto av: Andrea Klaussner"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Forbedrer forståelsen vår av knølhvalens adferd, bestandstruktur og biologi på tvers av den vestlige antarktiske halvøya.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"universidad-de-los-andes","title":"Universidad de Los Andes","tags":[{"name":"Vitenskapsprogram","id":"75x5ok1Y6kUuK5M7kySkxS","slug":"vitenskapsprogram","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Otto Sverdrup","id":"7wRFZQzQKsEXLBkMs2jPzt","slug":"ms-otto-sverdrup","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Havliv","id":"1XtDRLHV3s6n6VTOXWl7l1","slug":"havliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/wR1d3VSFhghPbCNlWD5CY/5969eec9393eccbca9206566157b9f2b/WhaleResearch_Danco-77535_YuriChoufour.jpg","imageAlt":"Susana Caballero-Gaitan forsker på hval på Danco Islands, Antarktis. Foto: Yuri Choufour."},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Vann er en av de mest livsviktige ressursene på planeten. NIVA utfører verdensledende forskning som bidrar til å beskytte globale vannkilder i mange år fremover.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"norsk-institutt-for-vannforskning","title":"Norsk institutt for vannforskning","tags":[{"name":"Vitenskapsprogram","id":"75x5ok1Y6kUuK5M7kySkxS","slug":"vitenskapsprogram","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Otto Sverdrup","id":"7wRFZQzQKsEXLBkMs2jPzt","slug":"ms-otto-sverdrup","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv i Arktis","id":"52ie53YHvM0Kfv1NDsq6qP","slug":"dyreliv-i-arktis","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Knølhval","id":"1OsrLq7CXIWejiXiOxWI5h","slug":"knolhval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hval","id":"1tQToF0cNtcnLUTo38xDTt","slug":"hval","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Havliv","id":"1XtDRLHV3s6n6VTOXWl7l1","slug":"havliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/1f8axwn0RU0z7YJqxCAiXS/06e51b45460de6ea14c1e34a7f643520/Science_Antarctica_HGR_161011_Photo_Espen_Mills.JPG","imageAlt":"Innsamling av vannprøver i Antarktis. Foto: Espen Mills"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Fra skiturer til Sydpolen i pingvinkostyme, til å forelske seg langs Norskekysten – Henrys lidenskap for å forstå og oppleve naturens verden kan bare sidestilles med hvor glad han er i å reise.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"koordinator-for-gjesteopplaring","title":"Dr. Henry Evans | Koordinator for gjesteopplæring","tags":[{"name":"Crew Bio","id":"2625XczAAgI32MaecWV3ba","slug":"crew-bio","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"MS Maud","id":"1ga4L5rtGMHVVt16BI2uZ7","slug":"ms-maud","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Nordlys ","id":"18fcVgb4CILKe3613DWTLK","slug":"nordlys-","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Dyreliv og natur","id":"7cCJvu50nZPEtwpLy0lyjk","slug":"dyreliv-og-natur","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Norge","id":"elpwC2RmGjfpzOzxcKE9k","slug":"norge","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"De britiske øyer","id":"5tLNn7OrPwDnUdPz6RLae9","slug":"de-britiske-oyer","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/3aFlg4PjidWbNYbPnhH8K8/ad6594497be23955f0403e241887c80c/Henry_-_HRX_picture-49-.jpg","imageAlt":"Dr. Henry Evans in front of MS Maud in Iceland. Credit: Dr. Henry Evans"},{"body":null,"teaser":{"data":{},"content":[{"data":{},"content":[{"data":{},"marks":[],"value":"Ekspedisjonsskipene våre når steder som er utilgjengelige for mange cruiseskip. Men vi vil gå enda lengre. Vi vil at du skal la deg oppsluke av naturens rå, utemmede skjønnhet. Og det er her de små ekspedisjonsbåtene våre kommer inn.","nodeType":"text"}],"nodeType":"paragraph"}],"nodeType":"document"},"slug":"kom-narmere-naturen-med-sma-ekspedisjonsbater","title":"Kom nærmere naturen med små ekspedisjonsbåter","tags":[{"name":"Utforsker","id":"6N21x76eFw7hPekzSet0vt","slug":"utforsker","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Ekspedisjon","id":"dlYqWmQCH5JYP9QWT1SH1","slug":"ekspedisjon","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Vitenskapsprogram","id":"75x5ok1Y6kUuK5M7kySkxS","slug":"vitenskapsprogram","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Opplevelser","id":"2YeSEGQI2F4MNtE7IzIWt3","slug":"opplevelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Hold utkikk etter dyreliv","id":"2JkXRIKHI1QFsZ0jVBxKtZ","slug":"hold-utkikk-etter-dyreliv","__typename":"B2cExpeditionTopic"},{"name":"Aktive opplevelser","id":"1tdpevrJPqWGKF5VpC9mRn","slug":"aktive-opplevelser","__typename":"B2cExpeditionTopic"}],"imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/1av68E5C4DkhIBgp2hgB2Y/b4daa815798c59883c3de3830159405e/20230317-019-NEKO-HARBOUR-OSCAR-FARRERA-22667319-Photo_Oscar_Farrera_1920.jpg","imageAlt":"20230317-019-NEKO-HARBOUR-OSCAR-FARRERA-22667319-Photo Oscar Farrera 1920"}],"associatedVoyages":[],"topDestinations":[{"id":"2HGyzv6QrUAhpHADAOQkg4","name":"Antarktis","shortName":"Antarktis","slug":"antarktis","hasFaq":false,"shortDescription":"Gå i land og dra på småbåtcruise for å oppleve sjarmerende dyreliv og spektakulære islandskap – fra snødekte fjell til isfjell og isbreer.","heroBanner":{"imageAlt":"MS Roald Amundsen, Antarctica - Photo: Dan Avila","imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/5zONSFS45V3PR88ilAwis5/5fc9e61864c746dc455c51f61e869daa/MS-Roald-Amundsen-Antarktis-HGR-142135-_Foto_Dan_Avila_1920px.jpg"}},{"id":"5t5ul3QO3P5zGJuMkP5ioV","name":"Norge","shortName":"Ekspedisjonscruise i Norge","slug":"cruise-i-norge","hasFaq":false,"shortDescription":"Bli med på et ekspedisjonscruise i Norge fra Hamburg, Dover eller Bergen, som tar deg til Nordkapp og tilbake. Disse ekspedisjonene er det perfekte valget hvis du vil oppleve noen av de flotteste stedene langs norskekysten — håndplukket av de som kjenner den best.","heroBanner":{"imageAlt":"Aurora borealis, North Cape - Photo: Tor Even Mathisen / Getty Images","imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/excp-92528/496125a04fdf4a823a371f2e8d4798cb/day-9_north-cape_aurora-borealis_tor-even-mathisen_gettyimages.jpg"}},{"id":"7yzeUr2mSMhIxwrX0ucEdh","name":"Transoseanisk ekspedisjons","shortName":"Transoseanisk","slug":"transoseanisk-cruise","hasFaq":false,"shortDescription":"Gjør et dypdykk i vitenskapen om verdenshavene, eller start en sunnere livsstil på en spennende og berikende reise til sjøs.","heroBanner":{"imageAlt":"Lighthouse Reef, Belize","imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/3xzGvXa7PvIXlPWrlulrSI/5f3695e3666b1735ed8f7a2e0354e71a/Sjo-Lighthouse-Reef-Belize-HGR-128024_1920-_Foto_Andrea_Klaussner.jpg"}},{"id":"2xVQuGAWSXbyddoS0fsPT5","name":"Svalbard","shortName":"Svalbard","slug":"svalbard-cruise","hasFaq":false,"shortDescription":"Utforsk øygruppen Svalbard som ligger halvveis mellom Fastlands-Norge og Nordpolen.","heroBanner":{"imageAlt":"Polar Bear, Svalbard","imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/6pfP7bDUGrMF54IQgWRwN0/bf2b7a33168ec61f561cd3df11859c8f/Polar_Bear__Svalbard_Photo_Shutterstock.jpg"}},{"id":"6cyg6OsjZLLkHW9MxGgiSj","name":"Galápagosøyene","shortName":"Ekspedisjonscruise til Galápagosøyene","slug":"galapagosoyene-cruise","hasFaq":true,"shortDescription":"Den ville naturen og den unike økologien på Galápagos gjør øygruppen til en perfekt destinasjon for et ekspedisjonscruise. Det er lite som har forandret seg siden Charles Darwin satte sine ben her i 1835. Du vil se det samme kuperte, vulkanske landskapet og dyrene er like tamme.","heroBanner":{"imageAlt":"Galápagos Islands","imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/78MTDDYVIO8tG838nQrsZ6/61db4b20778fbf4a05ecfe92832d2e3b/Gal__pagos-Ecuador-HGR-147321_1920-_Foto_Getty_Images.jpg"}},{"id":"4kWjtV3evAjM6I7pY6RSeu","name":"Grønland","shortName":"Grønland","slug":"cruise-til-gronland","hasFaq":false,"shortDescription":"Uberørt, vakkert, fredfylt – det er noen av ordene som ofte brukes til å beskrive Grønland, og vi skal vise deg hvorfor. Se lysblå breis glitre i sola, gå ut på en fottur gjennom frodige, grønne daler og arktisk tundra, og hold utkikk etter dyr som polarrev og isbjørn, avhengig av hvor vi drar.","heroBanner":{"imageAlt":"Scoresby Sound, Greenland","imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/5x6pnzpWKKR6GiMdpyL9Pa/65094276922620718cab8d9b8da00ddd/-Scoresby-Sound-Greenland-HGR-144134_1920-_Photo_Shutterstock.jpg"}},{"id":"3HnFngUwxZ33uk7bDah9jR","name":"Nordvestpassasjen og arktiske Canada","shortName":"Cruise til Nordvestpassasjen","slug":"cruise-til-nordvestpassasjen","hasFaq":false,"shortDescription":"Vi har over 130 års erfaring med seilinger i polare farvann, som tilsier at vi dro på de første oppdagelsesreisene våre da sjøkartene fortsatt ble tegnet opp. Den gang var det enda ikke bevist at det fantes en nordlig passasje mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Det var først da Roald Amundsen navigerte denne isdekte labyrinten i 1906 at den fjerntliggende ruten faktisk ble bevist.","heroBanner":{"imageAlt":"Gjoa Haven, Canada - Photo: Getty Images","imageUrl":"//images.eu.ctfassets.net/vy34d8u43l9r/4W6rR7ecyp5pHm4pm6s7MU/167e5c00411bca4b6f2c2c3c53d22c33/Gjoa-Haven-Canada-HGR-147065_1920-Photo_Getty_Images.jpg"}}],"topTopics":[{"name":"Arktisk dyreliv","slug":"arktisk-dyreliv"},{"name":"Tropisk dyreliv","slug":"tropisk-dyreliv"},{"name":"","slug":"tales-of-the-arctic"},{"name":"Vitenskap","slug":"vitenskap"},{"name":"Mat og drikke","slug":"mat-og-drikke"},{"name":"Natur","slug":"natur"},{"name":"Kultur","slug":"kultur"},{"name":"Historie","slug":"historie"},{"name":"Severdigheter","slug":"severdigheter"},{"name":"Aktiviteter ombord","slug":"aktiviteter-ombord"},{"name":"Utflukter","slug":"utflukter"},{"name":"Antarktis dyreliv","slug":"antarktis-dyreliv"},{"name":"Destinasjoner","slug":"destinasjoner"}]},"__N_SSG":true},"page":"/stories/topics/[topic]","query":{"topic":"arktisk-dyreliv"},"buildId":"-tZVzjFB5y-PiSuY1Gg-j","isFallback":false,"isExperimentalCompile":false,"gsp":true,"appGip":true,"locale":"nb-no","locales":["default","en-au","en-gb","en-us","de-de","de-ch","fr-fr","nb-no","sv-se","da-dk","en"],"defaultLocale":"default","scriptLoader":[]}