«Kongen av arktisk navigasjon» er arven Otto Sverdrup etterlot seg etter å ha levd et svært begivenhetsrikt liv på havet nord for polarsirkelen. Han var en stødig og pålitelig kaptein i alle de lange vintermånedene.

Otto Sverdrup er kjent som den tredje norske polarhelten, sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Han og Fridtjof Nansen gikk på ski over Grønland i 1888, og på skipet Fram viste de to oppdagerne at et fartøy kunne drive på havstrømmen over Nordishavet.

Da Otto Sverdrup la ut på sitt tredje eventyr i 1898, ledet han skipet Fram og en besetning på 15 personer med kurs for uoppdagede områder på Grønland. Dette ble en av historiens mest fruktbare ekspedisjoner.

Eventyr

Etter den første vellykkede Fram-ekspedisjonen med Fridtjof Nansen åpnet investorene lommeboken. Norges union med Sverige var i ferd med å gå i oppløsning, og nasjonale helter som Nansen og Sverdrup var verdifulle for Norge i denne perioden. Bryggeribrødrene Amund og Ellef Ringnes og Axel Heiberg donerte 220 000 kroner. Staten bidro med 20 000 kroner til reparasjoner og nødvendige oppgraderinger. Når Fram forlater havnen 24. juni 1898, er det 15 menn om bord: fem forskere, deriblant geolog Per Schei, karttegner Gunnar Isachsen, zoolog Edvard Bay og botaniker Herman G. Simmons samt et mannskap på 10 personer. I tillegg til å utforske Nord-Grønland og øyene nord for Canada, vil ekspedisjonen også undersøke havdybden og floraen og faunaen i området.

Båten

Men før vi legger ut på denne reisen, må vi snakke litt om båter. Fram er ikke et hvilket som helst fartøy. Hun er Nansens skreddersydde ekspedisjonsskip – stødig på isen og perfekt under ekstreme forhold. Problemet med andre ekspedisjonsskip var konstruksjonen. De skrudde seg ned i isen og ble ødelagt. Fram derimot, var konstruert til å ligne en kokosnøtt. Formen gjorde at den skrudde seg ut av isen slik at den kunne drive sammen med den. I dag hadde Fram kostet mer enn 18 millioner kroner.

Før den nye ekspedisjonen ble hun ført til Larvik for å få gjort noen endringer. Det ble montert et nytt dekk, en salong og noen ekstra lugarer for å gjøre det mer komfortabelt om bord. Ironisk nok var det én ting Fram ikke var konstruert for: lange sjøreiser på åpent hav. Besetningen skal visstnok ha blitt svært sjøsyk på grunn av den baljelignende formen. Alt for vitenskapen!

Isbjørnsteik

Før ekspedisjonens første vinter stopper Fram i Egedesminde, Godhavn og Upernivik sør på Grønland. De tar om bord 75 grønlandshunder, forsyninger, kull og vann. Sverdrup foretrekker å ha med seg de sterke, godlynte grønlandshundene på ekspedisjonen.

Besetningen går på jakt for å gjøre ekspedisjonen klar til de kalde vintermånedene, og om ikke lenge ligger det moskus- og isbjørnkjøtt på middagstallerkenene. Hundene spiser sel og hvalross. Kane Basin tjener som basecamp den første vinteren. Foran dem ligger Ellesmere Land, en uutforsket øy med et areal på omtrent 2/3 av Norge.

Kappløp

Man skulle kanskje tro at besetningen på Fram var alene i dette avsidesliggende pollandskapet. Det var de ikke. Ved århundreskiftet er det mange som er interesserte i å utforske polene, og én dag møter Otto Sverdrup den amerikanske polfareren Robert Peary ute på isen. Akkurat da var Peary på vei til Nordpolen.

Otto Sverdrup får en følelse. Er det noe han også bør prøve seg på? Tanken på å bli den første på Nordpolen frister. Fram er den perfekte basen, og han har nok proviant og hundesleder. Men det blir med tanken. Kan det være at Sverdrup av respekt for Peary lot være, eller var han bare ikke sterk nok til å takle konkurransen? Peary skulle bli den første personen på Nordpolen – men det kostet ham sju frostskadde tær.

Utforsker

Otto Sverdrup og besetningen gjør andre oppdagelser. I løpet av sommeren kartlegger de isen og øyene, jakter og samler inn vitenskapelige data, planter og fossiler. På en av kartleggingsekspedisjonene drar tre grupper ut for å finne uoppdagede landområder. Til sammen har de med seg 54 hunder.

Otto Sverdrup og Ivar Fosheim oppdager en øy de kaller Axel Heiberg, mens Isachsen og Hassel finner to øyer de kaller King Christian Island, etter danskekongen, og Ellef Ringnes Island, etter investoren. Sistnevnte er en øy med et areal på over 10 000 kvadratkilometer, og Isachsen og Hassel klarte den utrolige bragden å kartlegge hele kystlinjen.

Livet på grønlandsisen får frem oppfinnerne i besetningens medlemmer. En ny type primus ser dagens lys: Et patent som smelter snø samtidig som det koker mat eller vann. De utvikler også en ny form for telt med doble teltduker som hindrer frost i å dryppe inn i teltet.

Trussel

De fleste ekspedisjonene på denne tiden var forberedt på tilbringe tre vintre på isen. En av årsakene var at det er tidkrevende å samle inn vitenskapelige data, men det handlet også om at de bare kunne seile en kort periode om sommeren. Eventyrerne var klar over trusselen fra de lange, kalde, mørke vintrene. Noen ganger rammet tragedien. I løpet av tre måneder døde to medlemmer av Fram-besetningen: lege Johan Svendsen skjøt seg selv i teltet under en sledeekspedisjon på fastlandet. I et brev forteller han besetningen om de mørke tankene som plager ham, og at han har misbrukt morfin og kokain. Kort tid senere dør altmuligmannen Ove Braskerud av lungebetennelse. Det hviler en sørgmodig stemning over ekspedisjonen. 

Rekordkulde

Den tredje vinteren fryser Fram fast i isen i Gåsefjorden sørvest på Ellesmere Land. Men etter mange prøvelser, tap av venner og en nestenulykke med ild og dynamitt begynner stemningen om bord å lette. De feirer jul på en båt med fersk mat, sang og drikke. Og det er ingen skjørbuk i sikte. Denne vinteren blir den kaldeste så langt med temperaturer helt nede i -50 °C.

Rett under overflaten ligger en ny trussel på lur. Rekordkulden gjør isen enda tykkere, og når våren kommer, skjønner Sverdrup at de ikke rekker hjem til den planlagte tiden. Selv med eksplosiver er det umulig å komme seg ut før neste vinter. Fram må tilbringe en fjerde vinter i Ishavet. 

En ny epoke

Når Otto Sverdrup og ekspedisjonen hans kommer hjem våren 1902, har de med seg mengder av potensielle forskningsresultater. I lasten har de mer enn 50 000 prøver, deriblant 2000 glass med virvelløse dyr, steiner, fossiler og masse plankton, data om is, geomagnetisme og temperaturene i polområdet.

Norske, russiske, svenske, tyske og britiske forskere står klare til å behandle funnene. Frams hjemkomst markerer starten på en ny epoke med utvidet forskingssamarbeid på tvers av landegrenser og vitenskapelige områder. Tre år senere er unionen også avskaffet. I årene som følger, helt frem til 1926, blir intet mindre enn 39 avhandlinger skrevet basert på funnene fra Fram-ekspedisjonen. 

Eventyrlige minner

Du lurer kanskje på hva Otto Sverdrup ville ha sagt i dag hvis han visste at Hurtigruten planla å seile i det samme farvannet som Fram II-ekspedisjonen. Hadde han fortalt historier om kappløpet til Nordpolen og lidenskapen for å gjøre oppdagelser? Om pionerenes tidsalder, kystlandskapet, den vakre våren på Grønland og vennskapet om bord på Fram?

Kanskje hadde han ønsket oss lykke til på ekspedisjonen. 

Tekst av Ingvild Telle