1. Hvor lenge har du jobbet i selskapet, og hvor holder du til?

Jeg jobber fra Norge og har vært fulltidsansatt siden 2001, men jeg startet i 1998.

2. Hva fikk deg til å velge Hurtigruten?

Her i Norge er Hurtigruten en institusjon. Alle kjenner til selskapet. Da jeg studerte juss i Bergen, pleide jeg å sitte i biblioteket og se ut av vinduet. Jeg så skipene komme inn og ut hver dag. Det hadde en slags mytisk aura over seg.

Hurtigruten har en unik posisjon i Norge. Da jeg så på skipene, kunne jeg føle at jeg hadde havsalt i blodet. Jeg tenkte, «hvorfor ikke gi det en sjanse?» Så da gjorde jeg det.

Jeg begynte i restauranten og med rengjøring av lugarene, og det vokste på meg. Jeg fikk raskt mer ansvar. De som var der før meg, og som nå er pensjonerte, så noe i meg og ga meg muligheten.

3. Hva er den beste delen av jobben din? Og hva er det du liker minst?

Jeg føler jeg har den beste jobben i selskapet! Jeg startet da vi var helt i startfasen med ekspedisjoner, og jeg setter pris på den friheten jeg hadde og fortsatt har til å utvikle programmet vårt. Jeg har fått mulighet til å eksperimentere, prøve ut nye ting, starte et kajakkprogram, et trugeprogram, endre landingssekvenser, fotturprogrammet og vitenskapsprogrammet – det begynte med to små mikroskoper!

Jeg er ansvarlig for alt jeg gjør og beslutningene jeg tar, men det jeg liker minst er når det tar for lang tid å gå fra idé til gjennomføring. Jeg liker heller ikke å høre «nei, vi kan ikke gjøre det». I hvert fall ikke uten å ha prøvd.

4. Hva setter du mest pris på ved selskapet?

Det er en grunn til at jeg har blitt her. Vi er genuine. Vi er ekte. Det jeg setter mer og mer pris på, er det store fokuset på inkludering, å være snille med hverandre og å få det beste ut av hverandre. Det betyr noe. Måten vi kommuniserer på er genuin.

Det er rom for å være seg selv. Jeg tror det er en av de viktigste tingene jeg elsker og alltid har satt pris på.

5. Hva ville du sagt til de som cruiser for første gang eller som ikke har prøvd Hurtigruten før?

«Glem det du vet om tradisjonelle cruise.»

Dette er en annen verden. Dette er et eventyr på kjølen. Du ville ikke fått mer spenning ved å dra til de samme områdene selv om du leide din egen seilbåt. Dette er å dra ut på eventyr, og hver tur er skreddersydd. Vi befinner oss i moder Jords favn langt mer enn på andre reiser. På våre ekspedisjoner kan du være så mye eller så lite del av gruppen som du vil. Du knytter bånd på ditt eget nivå.

6. Hva er favorittdestinasjonen din?

Nordøst-Grønland nasjonalpark.

7. Hva har vært ditt mest bemerkelsesverdige eller meningsfulle møte med dyrelivet?

Det er så mange å velge mellom. Jeg så en gang en spekkhogger i Antarktis som trente kalvene sine i å jakte på seler fra et isflak. Jeg har hatt mange fine isbjørnsobservasjoner, men jeg tror favoritten min er å krysse Drakestredet for å se vandrealbatrossen. I mitt neste liv vil jeg være en vandrealbatross.

8. Hva er din favorittbok om reiser? Eller reisefortelling?

Jeg liker å lese dagbøkene fra mannskapet på Amundsens ekspedisjon til Sørpolen. Det gir så mange interessante perspektiver siden det kommer fra mannskapet, i stedet for bare å høre fra Amundsen selv.

9. Hva er det som fascinerer deg ved ekspedisjonsreiser? Hvordan tror du dette vil utvikle seg i fremtiden?

Jeg setter stor pris på vår posisjon i bransjen – vi har blitt en plattform for noe positivt. Vi viser ikke bare den overfladiske siden av ting, vi går dypere med utdannings- og vitenskapsprogrammet vårt.

Det er folk som ønsker å se verden før den blir borte. Vi vil være der. Vi vil se endringene. Vi er midt i det hele, og vi kan vise folk disse stedene på en så ansvarlig måte som mulig.

Vi vil få tilgang til flere områder i Arktis. Jeg tror at ekspedisjonscruise generelt vil få strengere regler, men jeg mener vi er godt forberedt på å tilpasse oss endringene.