When, in 1911, the great polar explorer Roald Amundsen became the first man to reach the geographic South Pole, there was a great deal of science and innovation he learned on previous expeditions which allowed him to get there safely.

Just a few years earlier, when he had become the first to navigate through the treacherous Northwest passage — linking the Atlantic Ocean and Pacific Ocean — Amundsen had been taught by the native Inuit to wear animal skins in order to survive.

Previously he had relied on traditional heavy furs which could not deter the cold once they became wet. This new knowledge of thermal science was a game changer for Amundsen and his crew.

Store oppdagere som Amundsen, både lytter til og henter innovasjon fra omgivelsene sine for å lykkes. Det er derfor Hurtigruten Expeditions 100 år senere – i en tid der miljø- og bærekraftsbehovene til planeten ligger langt fremme i bevisstheten vår – har jobbet utrettelig bak kulissene for å redefinere opplevelsen av ekspedisjonscruise for gjestene.

Bragdene til Amundsen er en historisk inspirasjon fulgt opp av innovasjon. Det er ikke så mange som har en isbre, en stor del av Sørishavet eller et krater ved månens sørpol oppkalt etter seg, så da Hurtigruten Expeditions lanserte verdens første batterihybriddrevne cruiseskip, var det ikke vanskelig å velge et navn.

Det revolusjonerende nye hybriddrevne fremdriftssystemet, store batteripakker, varmegjenvinningssystemer og et innovativt bølgebrytende design på baugen gjør MS Roald Amundsen til et fartøy som har satt en ny standard for grønne ekspedisjoner. Og skipet oppfyller til og med en visjon den unge Amundsen selv hadde om det perfekte polfarerskipet så tidlig som i 1882.

«Min idé var dengang å bygge et elektrisk skip, som kunne gå gjennom hvilkensomhelst is», skrev Amundsen i dagboken sin som håpefull tiåring. «Som fint og elegant, fryktelig og uimotståelig kunne gå gjennom ishavene, rett på polen.»

I 2022 er det nettopp det Hurtigruten Expeditions’ skip – oppkalt etter Amundsen og de andre oppdagerne – gjør.

I vitenskapssenteret på dekk 6 på MS Roald Amundsen kan gjestene lære mer om utforsking og arbeidet innen bærekraft og innovasjon som foregår, ikke bare på dette fartøyet, men på tvers av hele Hurtigruten Expeditions-flåten.

Ifølge en av Hurtigruten Expeditions’ mest erfarne eksperter på Antarktis, Tudor Morgan, er nøkkelen til innovasjonen om bord på MS Roald Amundsen bruken av grønn teknologi – først og fremst skipets sofistikerte batterihybridsystem – som har redusert drivstofforbruket og generelle utslipp betraktelig.

For å si det enkelt støttes de fire moderne motorene av store batterier. De fleste skip trenger en ekstra motor når det oppstår et kortsiktig behov for ekstra energi. Men på MS Roald Amundsen er det her batteriene kommer på banen. Elektrisiteten tar seg av toppene i energibehovet.

«Dette vil si at når det kreves maksimal effekt fra dieselmotorene, kan elektrisiteten som er lagret i batteriet, kompensere og jevne ut disse toppene», sier Morgan.

Og når motorene begynner å produsere mer enn nødvendig energi, lagres denne i batteriene igjen. Det er ganske likt en svær, sjødyktig Toyota Prius eller en annen elektrisk hybridbil.

Dette igjen, sier Morgan, gjør at motorene kan kjøres optimalt hele tiden, noe som reduserer forbruk og utslipp ytterligere, i tillegg til å spare motorene fra slitasje over tid, noe som senker vedlikeholdsutgiftene.

Til forskjell fra andre cruiseskip som beveger seg i miljømessig sensitive områder, kan skipet drives på batterikraft alene i korte perioder, noe som reduserer lydforurensningen uten å forstyrre uberørte økosystemer. I tillegg er batteriene en energikilde dersom skipsmotorene av en eller annen grunn skulle være ute av drift.

«I stedet for å være utelukkende avhengig av diesel og økende drivstofforbruk, har MS Roald Amundsen muligheten til å gå over til et rent batterisystemet», sier Morgan.

Som med alle slags tradisjonelle motorer – i alt fra lastebiler til gressklippere – er varme et uønsket biprodukt. På MS Roald Amundsen sendes varmen tilbake til skipet gjennom en innovativ varmeveksler som tilfører byssa, ventilasjonssystemet og evighetsbassenget nødvendig varme.

«Dette forhindrer at varmen går til spille. Selv dusjen i lugaren drar fordeler av denne gjenvunne varmen», forteller Morgan. «Separate kjølenettverk for høye og lave temperaturer optimaliserer varmeenergien og distribuerer den til de forskjellige delene av skipet.»

Utforsking av verdenshavene og polene i dag er noe ganske annet enn på Roald Amundsen og hans utrolige oppdagelsesreisers tid.

Men dette er fortsatt svært mystiske steder hvor innovasjon er det viktigste, og vitenskap og nye teknologier vil gjøre det mulig for gjester og nå enda lengre inn i det ukjente.

Men denne gangen er det ikke nødvendig med dyreskinn – bare en varm dusj med ren samvittighet i lugaren på slutten av dagen.