Dessverre har endringshastigheten i Antarktis vist seg å være mye raskere enn det globale gjennomsnittet. Vest-Antarktishalvøya er et av områdene i verden som raskest varmes opp. Det er kun noen få områder i Arktis som opplever raskere temperaturøkninger.

Det antarktiske isdekket inneholder omtrent 61 prosent av alt ferskvann på jorden. Skulle alt smelte ville dette føre til en havnivåstigning på 58 meter. I Øst-Antarktis hviler isdekket på en stor landmasse, men i Vest-Antarktis kan havbunnen strekke seg mer enn 2500 meter under havoverflaten. Det betyr at den gjennomsnittlige tykkelsen på isdekket i Antarktis er utrolige 2 kilometer, mens maksimaltykkelsen er nesten 4800 meter. Den fortsatte smeltingen av isen i Antarktis vil føre til stigende havnivåer, og til slutt sette liv og levebrød til millioner av mennesker som bor i kystnære områder, i fare.

Havisens utbredelse avtok plutselig i november 2016

Havisen i Antarktis har utvidet seg litt i nyere tid, og dette har vært et viktig argument for de som tviler på at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. National Snow and Ice Data Center (NSIDC) i Colorado gir daglige oppdateringer om istilstanden i polarområdene. Senteret rapporterte at den antarktiske havisen nådde sin maksimale utstrekning 31. august (tidligere enn forventet). Derfra gikk det raskt nedover. I november 2016 var den mer enn 1 million kvadratkilometer under den tidligere bunnrekorden. 

Kartet her viser den antarktiske havisens utbredelse fra 1. november til 30. november i 2016, en periode der den er på det laveste som noensinne er registrert for måneden. Forskere sier at det er vanskelig å fastslå nøyaktig hva som skjer. I denne novembermåneden var vinden som normalt blåser rundt det antarktiske kontinentet, den svakeste på to tiår, noe som kan ha vært en faktor. Gjenoppbygging av ozonlaget i Antarktis, som fører til kjøligere luft, kan også ha bidratt.

Er tilbakegangen for isdekket i Antarktis irreversibel?

I et halvt århundre har klimaforskere betraktet isdekket i Vest-Antarktis som et damoklessverd som henger over den menneskelige sivilisasjonen. Med stigende temperaturer i både havet og atmosfæren kan isdekket begynne å gå i oppløsning, noe som kan resultere i en havstigning på 2 meter eller mer innen 2100 – og mer i det neste århundret. Det faktum at isdekket i Vest-Antarktis hviler på en havbunn under vann gjør det spesielt sårbart for varmere vann.

Pine Island-breen

Pine Island-breen har trukket seg tilbake omtrent 50 kilometer de siste 70 årene. I november 2015 brøt et isfjell på størrelse med Singapore av fra isbreen, noe som tyder på at den er svekket.

Illustrasjonen her viser hvordan dette kan skje når varmt vann smelter isen nedenfra. 

Før Pine Island-breen brøt opp i 2015 hadde forskere observert en rift dannet helt ved bunnen av isbreen 30 kilometer inn i landet, noe som tydet på at sokkelen var i ferd med å bryte opp fra innsiden og ut. En ny rift ble oppdaget i november 2016, noe som indikerer nye bevegelser som kan føre til nye brudd. Pine Island-breen ligger i ytterkanten av en av de mest aktive isstrømmene på kontinentet. På samme måte som en kork i en flaske, blokkerer den isstrømmen ut i havet. Hvis isdekket i Vest-Antarktis kollapser, noe som kan skje i løpet av de neste 100 årene, kan dette føre til en økning i havnivået på nesten 3 meter.

Antarktishalvøya

Antarktishalvøya, som inneholder nesten sjuhundre isbreer, har opplevd en oppvarming på mer enn 3˚C de siste 50 årene. 90 % av isbreene i Antarktis trekker seg tilbake. Nyere forskning tyder på at den raske tilbaketrekningen skyldes både den varme atmosfæren og økte havtemperaturer. Kartet her av Cook et al (2016) viser røde og blå prikker, der røde prikker viser isbreer som trekker seg tilbake som en konsekvens av økende havtemperaturer, og blå prikker viser isbreer som for øyeblikket ikke trekker seg tilbake.

Konsekvensene av klimaendringer i Antarktis

Den mest dramatiske påvirkningen av det oppvarmende vannet og atmosfæren i Antarktis er økningen i globale havnivåer. En kollaps i det vestantarktiske isdekket kan skje allerede i våre barns levetid, noe som vil sette storbyområder som New York og Miami under vann, og fortrenge så mange som 150 millioner mennesker over hele verden.

Krill lever ofte av alger under havisen og bestanden vil avta når isen minker. Bestanden av adeliepingviner har gått ned de siste årene på grunn av redusert krillbestand og endringer i været i de tradisjonelle hekkeområdene deres. Keiserpingvinene er også sårbare. En annen art som er svært sårbar for klimaendringer, er den antarktiske tannfisken.

Klimaendringene i Antarktis vil få dramatiske konsekvenser både lokalt og globalt.

Om forfatteren

Svein Tveitdal er sivilingeniør med lang erfaring fra privat sektor og FN. I 1989 grunnla Svein miljøsenteret GRID-Arendal i Norge som er tilknyttet FNs miljøprogram (UNEP). Etter å ha hatt stillingen som direktør i nesten 10 år, begynte han i UNEP som avdelingsdirektør ved hovedkvarteret i Nairobi. Etter å ha forlatt UNEP startet han sitt eget selskap, Klima2020, og fungerte også i syv år som miljøambassadør i Arendal.

Han har fungert som styreleder eller styremedlem i en rekke private selskaper og offentlige institusjoner. Svein fokuserer i dag på å bygge bro mellom vitenskapen, beslutningstakere og offentligheten for å øke forståelsen av truslene og mulighetene som klimaendringene fører med seg. Han er skribent, foreleser og en aktiv bruker av sosiale medier med mer enn 200 000 følgere på Twitter (@tveitdal). Han kommuniserer vanligvis om globale hendelser knyttet til klimaendringer og fornybar energi, inkludert Arktis og Antarktis.

Om bord på MS Midnatsol vil Svein holde tre foredrag om klimaendringenes historie, samt siste status om menneskeskapte globale klimaendringer og effekten av disse, med særlig fokus på den smeltende isen i Arktis og Antarktis. Han vil snakke om Paris-klimaavtalen, løsninger og tiltak som trengs, og fortelle om mulighetene vi har for å begrense den globale oppvarmingen til et nivå som kan forhindre klimakatastrofer. Han vil også snakke om truslene og mulighetene det grønne skiftet utgjør for næringslivet og offentligheten.