Tenk på alkefuglene som Nordens pingviner. Faktisk ble navnet «penguin» først tatt i bruk for den (nå) utdødde geirfuglen av britiske seilere som ofte seilte i Nord-Atlanteren. Det var først senere at seilere og eventyrere oppdaget pingvinene i sør. De forvekslet dem med pingvinene i Nord-Atlanteren, og de fikk derfor det samme navnet. Geirfugler og pingvinene i sør ser veldig like ut, men har ikke noe med hverandre å gjøre.

Andre arter i alkefamilien er lomvier eller teister, alker, lundefugler, dvergalker og dvergteister. Det finnes 24 anerkjente alkearter som lever i dag. Bare seks av artene lever i Atlanterhavet, og tjue av dem lever i Nord-Stillehavet (to arter finnes i begge havene). Stillehavet har et fantastisk mangfold, trolig fordi alkefamilien utviklet seg her. Det var først senere at de migrerte til Atlanterhavet, enten via den sørlige ruten mellom Panama og Sør-Amerika, eller senere gjennom Nordvestpassasjen i Arktis.

Ja, du leste riktig. Albatrosser lever i det nordlige Stillehavet! Dette er det eneste stedet på den nordlige halvkulen hvor albatrossene hekker. Det finnes tre arter i Nord-Stillehavet: laysanalbatross, svartfotalbatross og den sjeldne gulhodealbatrossen. Resten av dem, rundt 20 arter i alt, hekker og lever på den sørlige halvkulen, fra Antarktis til New Zealand, Sør-Afrika og Sør-Amerika.

Alle de tre artene i Nord-Stillehavet hekker på små øyer like utenfor Japan og lenger inn i Stillehavet, på steder som Midway, Laysan og Hawaiiøyene. Midt på sommeren forlater fuglene flokken og sprer seg over hele Nord-Stillehavet for å finne mat. De flyr flere tusen kilometer før de drar tilbake til hekkekoloniene om høsten. Alaskabukta, sør for Aleutene, er et av de beste stedene hvis du vil se albatrossene i Nord-Stillehavet. Hold øynene åpne. Ekspedisjonsteamet vårt vil være på dekk for å hjelpe deg.

Fakta: Verdens eldste kjente villfugl er en laysan-hunnalbatross ved navn «Wisdom». Hun ble antakeligvis født i 1951, så hun er rundt 70 år gammel! Wisdom fikk en ny fugleunge i februar 2021, så hun er fremdeles i fin form. Siden hun får nye fjær hvert år, ser hun like bra ut nå som da hun begynte å legge egg på 1950-tallet.

Vannet i det nordlige Stillehavet og ved Alaska er svært produktivt på grunn av havstrømmer og oppstrømninger som fører næringsstoffer opp til overflaten. Der bruker alger dem til å vokse og formere seg i sollyset. Dette utgjør grunnmuren i næringskjeden og gir næring til små filteretere. Disse blir spist av småfisk og blekkspruter, som igjen er mat for rovdyrene øverst i kjeden, som storfisk, sel, hval og sjøfugl. Noen sjøfugler hopper over et steg i matkjeden og spiser små filteretere selv, men du skjønner tegningen. Høye næringsnivåer og masse sollys om våren og tidlig om sommeren produserer enorme mengder alger som til og med er synlige fra verdensrommet!

«The Blob», eller «Klatten» på norsk, er et oppvarmet område i Nord-Stillehavet som først ble oppdaget i 2013. Temperaturer i denne «marine hetebølgen» var 2 – 3 °C over normalen, noe som ikke høres så mye ut, men som har betydelige konsekvenser for livet i havet. De fleste havdyr er veldig sensitive for temperaturen rundt, og antall dyr reduseres hvis det er for varmt eller for kaldt.

Bestanden av små sjødyr som hoppekreps har blitt så redusert at mange dvergalker, som spiser hoppekreps, har sultet i hjel på grunn av matmangel. Varmebølger i Nord-Stillehavet er kanskje «den nye normalen» på grunn av klimaendringer, og dette vil ha stor innvirkning på hele økosystemet i fremtiden.

Fugletittere vil føle seg som hjemme på ekspedisjonscruisene våre til Alaska. Her vil du ikke bare se alker og albatrosser fly over hodet, men en lang rekke andre fuglearter. Ikke glem å pakke kikkerten og et teleobjektiv til kameraet. Vi gleder oss til å ønske deg velkommen om bord snart!