Toppen av isfjellet
Rått, vilt og forførende – en tur til et av verdens mest avsidesliggende steder avslører at det befinner seg mye under overflaten.
FLIP BYRNES
«Pop! Plask! Brus!» Det er skumring, som nesten føles som midnatt når du er 300 kilometer nord for polarsirkelen om sommeren, og jeg lukker øynene mens jeg står ved Ilulissatfjorden på Grønland.
Solen farger fjordens endeløse, taggete isfjelldrakt i rosegull mot en himmel som går mot indigo, men det er konserten fra isen i bevegelse som har monopol på sansene. «Smell. Fres. BRØL!» Mens innbyggerne i den lille, nærliggende byen Ilulissat sover, brygger det opp til et møte mellom to kjemper på dette stedet, som står på UNESCOs verdensarvliste. Isfjell så store som tietasjes bygninger står tettere her enn på Manhattan, og som fulle, klagende dinosaurer flytter de nesten umerkelig på seg her på naturens egen parkeringsplass oppe i isfjorden.
Den nordlige halvkules raskest voksende isbre – Sermeq Kujalleq (Jakobshavnbreen) – er et av veldig få utløp fra Grønlandsisen, og isbreen bringer utrettelig utslippene sine mot havet og skyver 25 meter med is ut i fjorden hver dag. Det er en veldig effektiv ismaskin som fører til 20 millioner tonn isfjell hvert år. Det er voldsomme tall, og voldsomme isfjell.
Isen synger
I kveld har jeg kommet for å høre dem synge, eller kanskje gråte, mens de venter flere år i ingenmannsland inne i fjorden, og finner veien fra de kalver fra breen til de når Diskobukta. De finner endelig friheten på vei nordover fra Diskobukta. Deretter driver de sørover og fanges av Labradorstrømmen helt til Newfoundland, eller kanskje de plukkes opp av skipsleiene (lokalbefolkningen og eksperter mener faktisk at isfjellet som senket Titanic i 1912, hadde sitt utspring her).
Hotelldirektøren på Hotel Arctic introduserer meg for dette musikalske fenomenet en solfylt ettermiddag mens to isfjell glir forbi terrassen på den luksuriøse igloen min i Ilulissat, mens vi putter isbiter fra et isfjell ved havnekanten i vodka og lime-glassene våre. Den islandske sangeren Björk bodde tidligere i en iglo, og det virker nesten som om hun gjør en opptreden med en svak vibrerende, diskret og fortryllende sirenesang. Men det er isen, den syngende isen, som lager en hørbar lyd mens den sakte bobler og smelter bort.
Hvis dette var en privat serenade, kan det å være tilbake i isfjorden igjen sammenlignes med å være på en stadionkonsert med surroundlyd. Her høres brøl som tordenbrak, en kverning av elementene når is og jord fører krig i det grunne vannet. Med en form som minner mer om en overflod av fjelltopper enn faktiske isfjell, beveger de seg hurtig. Få øye på et kunstig Matterhorn den ene dagen, og oppdag at det har kjørt videre dagen deretter. Som trolldom.
Ilulissat – den siste utpost
Det er dette usedvanlige fenomenet som gjør et besøk til Ilulissat til en overveldende, nesten skjellsettende opplevelse. Det er lett å se hvorfor Grønlands tredje største by tiltrekker seg kjendiser, kongelige og naturelskere. Men la oss sette dette avsidesliggende området i perspektiv: Mens hele Grønland er på størrelse med Vest-Europa, kan hele befolkningen få plass på ett enkelt fotballstadion. Og hele innbyggertallet i Ilulissat (4600) blir nesten overgått av antall trekkhunder.
Overalt finnes det vitnesbyrd om en varig og eldgammel levemåte basert på jakt og fiske. Selv om sommeren finner du hundesleder – den lokale varianten av familiebilen – utenfor husveggene ved siden av stativer der kveite, reinsdyrkjøtt og dyrehud henger og tørker. Under ligger huskyene og slapper av i solsteiken.
Du kan også smake på unike varer som lokalt øl brygget under midnattssolen på Restaurant Icefjord, hval og reker fra det lokale fiskeriet på Restaurant Mamartut og thai-retter (som karrisuppe med sjømat og snøkrabbe) på Hvide Falk.
Og årets gjester kommer til å se endringer i form av et nytt, bærekraftig Best Western bygget av lokale investorer, H8s (varehuset til en forhenværende fisker ombygget til vandrerhjem og restaurant) ny paddleboard-satsning og millioninvesteringen Ilulissat Icefjord Centre.
Glasiologer har studert området i 250 år, og dette helt nye senteret kommer til å fungere som turistmål og samlingssted for informasjon og dialog om klimaendringene.
Det plutselig temperaturfallet kan sammenlignes med å gå fra solsteiken en varm sommerdag inn i kjølerommet på et supermarked.
Tett på
Det er umulig å ta inn over seg all den multisensoriske isfjellprakten i Isfjorden på én gang. Da jeg var der, spilte den en konsert for ørene mine, og da jeg svevde over den i helikopter, satte jeg pris på dens enorme, naturlige skjønnet. Men det er om bord i en båt at du virkelig får kjenne på isen.
De lave, rytmiske og hese lydene fra motoren gjør sitt for å dempe lyden av isfjellene, men når du kommer tett på, blir du gjenstand for en ny form for ærefrykt. Isen kneiser over oss med skremmende, vertikale vegger, og jeg blir overrumplet av kulden den utstråler. Det plutselig temperaturfallet kan sammenlignes med å gå fra solsteiken en varm sommerdag inn i kjølerommet på et supermarked. For å komme så tett på en kalvende isbre som mulig kan du ta en båt de 129 kilometerne til den travle Eqi-isbreen. Men hvis du virkelig skal leve deg inn i regionen, bør du også vurdere å reise til Disko-øya for å kjøre hundeslede om sommeren, prøve hvalsafari (knølhval, finnhval og vågehval om sommeren og narhval, hvithval og grønlandshval om våren), padle i kajakk og selvfølgelig fiske. Dypp tåen i områdets aktiviteter før du stuper uti – denne lille byen og de spektakulære omgivelsene byr på spektakulære skuer på en (is)sprekkeferdig skala.
